Nok en dag med børsfall og rentenedgang

S&P500 falt med 0,6 prosent, mens nedgangen på Nasdaq ble kun 0,3 prosent. I Europa var fallet noe større, med Stoxx600 ned 1,4 prosent, mens britiske FTSE100 falt 1,8 prosent. Det ser dessuten bedre ut i Asia i dag, med oppgang både for Shanghai (1,1 prosent), Hang Seng (1,8 prosent) og Topix (0,7 prosent). Futures-indeksene både i USA og i Europa peker dessuten i retning av at uken vil avsluttes med oppgang på børsene.

Børsuroen i går sendte de lange rentene nedover. Mye uro gjør at investorer trekker mot mer sikre aktiva. Den amerikanske tiåringen falt videre i går og var helt nede i 2,77 prosent før den hentet seg en del inn på ettermiddagen, og endte ned 4 punkter til 2,84 prosent. Det var betydelig sterkere rentenedgang i Europa, spesielt i Sverige (ned 12 punkter), Norge (9 punkter), men også i Tyskland (8 punkter) og de andre store landene. Oljeprisen (Brent) var nede i 106 dollar fatet i går ettermiddag, men trakk deretter markert opp til rundt 112 dollar fatet. Kronen hentet seg også litt inn igjen, og EURNOK handles nå rundt 10,27.    

Hvorvidt markedsuroen vil fortsette fremover, avhenger nok i stor grad av hvordan det går med inflasjonen og den økonomiske veksten. Bakteppet er en inflasjon langt over inflasjonsmålene i mange land, og oppgangen er stort sett bredt basert, noe som gjør at sentralbankene vanskelig kan «se gjennom» den. Samtidig hersker det stor usikkerhet rundt hvor mye økonomiene tåler av renteoppgang. På den ene side fremstår arbeidsmarkedene svært solide, med lav ledighet og et høyt antall ledige stillinger. På den annen side stiger lønningene mindre enn prisene, slik at realinntektene faller og forbrukertilliten er betydelig svekket. I USA går dette likevel bra som følge av at husholdningene sparte svært mye under pandemien. Dermed kommuniserer Fed’s Powell tydelig at renten skal en god del mer opp, og over det nøytrale nivået om nødvendig. I Europa virker husholdningene mer sårbare, noe som tilsier at det er større risiko for et tilbakeslag. Britisk forbrukertillit falt i går f.eks. til det laveste nivået på 48 år. Dette kan være grunn til at sentralbanker som BoE og ECB synes mer forsiktige med å sette rentene opp enn Fed.  

Referatet fra ECBs rentemøte i april ga likevel inntrykk av at et flertall av styremedlemmene ser de som nødvendig å heve renten relativt raskt. De ønsker ikke å havne bakpå, slik Fed åpenbart har gjort. På møtet ble det annonsert at kjøp av verdipapirer ville stoppe i tredje kvartal, og at første heving ville komme noe tid etter dette. Denne «guidingen» åpner åpenbart for heving i juli og referatet viser at noen medlemmer åpenbart er utålmodige etter å komme i gang. Dette synet har trolig blitt forsterket av at inflasjonen har økt ytterligere. Duene i komiteen legger blant annet vekt på at inflasjonsforventningene fortsatt er godt forankret i inflasjonsmålet. Vår prognose tilsier at renten heves i september, men sannsynligheten for en oppgang allerede i juli har økt betraktelig.

Det kom et lite knippe amerikanske nøkkeltall i går. Viktigst var nok den regionale industriindeksen fra Philadelphia Fed, som falt kraftig i mai. Amerikansk industri har greid seg bra i det siste, så nedgangen kom overraskende. Det var dog positivt met et fall for målingen av betalte priser. Bruktboligomsetningen falt med 2,4 prosent i april, og nedgangen i mars ble revidert opp til 3,0 prosent. Salget falt også markert i februar. Det er flere klare svakhetstegn i bruktboligmarkedet nå. Det tar lengre tid å omsette en bolig (2,2 måneder i snitt), og det ligger markert flere boliger ute for salg nå enn bare for et par måneder siden. Neppe noen tvil om at det er renteoppgangen som begynner å bite. Antall nye søkere til ledighetstrygd (claims) økte litt foregående uke, men nivået er fortsatt svært lavt og indikerer ingen svekkelse av arbeidsmarkedet.  

Viktigst her hjemme i dag er Norges Banks forventningsundersøkelse for andre kvartal. Den viser forventninger til inflasjon og lønnsvekst fremover. Svarene kommer bl.a. fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. I dagens situasjon, men et særdeles stramt arbeidsmarked og tiltakende prisvekst, er nok denne undersøkelsen enda viktigere enn ellers. Vi blir ikke overrasket om forventningene til både inflasjon og lønnsøkninger har tiltatt ytterligere fra forrige rapport.