Nok en måned med overraskende inflasjon

Det har bidratt til en sterkere kronekurs, der EURNOK nå ligger rundt 11.52. Etter overraskelsen i mai, da inflasjonen økte langt mer enn ventet og bidro til at Norges Bank tok en dobbelrenteheving, var det stor spenning rundt gårsdagens inflasjonstall.  Nok en gang overrasket totalinflasjonen på oppsiden med 6.4% å/å, og enda mer bekymringsverdig var den rekordhøye underliggende kjerneinflasjonen på 7,0%. Prisveksten endte opp med å være mye høyere enn både våre og Norges Banks anslag på henholdsvis 6,0% (totalinflasjon) og 6,6% (kjerneinflasjon).

En av faktorene som bidro til den høye prisveksten var matvareprisene. Matvareprisene har økt med hele 2,5% m/m fra allerede høye nivåer i mai. Den svake kronen har også gjort sitt for å presse opp prisene for importvarer. Men det er ikke lett å peke på at dette var kun få spesifikke varegrupper som drev prisveksten. Det er en bred økning i priser på tvers av ulike varegrupper og tjenester, og dette kan knyttes til husholdninger som fortsatt har god økonomi og ønsker å bruke penger.

Betyr det at Norges Bank kommer med en enda mer haukete respons?  Markedsprisingen steg i alle fall markert gjennom gårsdagen, og priser det inn med omtrent 50/50 sjanse for enten en vanlig økning på 0,25 prosentpoeng eller at Norges Bank vil gjøre en heving på 0,50 prosentpoeng i august, etterfulgt av stor sannsynlighet for en ny økning på 0,25 prosentpoeng i september. Usikkerheten er stor, men vi tror Norges Bank vil øke renten med 0,25 prosentpoeng både i august og september. Før det skjer, vil vi få en ny inflasjonsrapport for juli, som uten tvil blir spennende å følge med på.

Kinas myndigheter signaliserte om ytterligere stimulanser for boligsektoren. De asiatiske børsene har reagert positivt på nyheten, med en tydelig oppgang som fortsetter i morgentimene. I løpet av de siste to årene har den kinesiske boligsektoren opplevd en kraftig korreksjon. Sammenlignet med nivået før pandemien har antallet nye igangsettinger holdt seg omtrent 60% lavere i nesten et år nå. Så selv med gjenåpningen, har altså boligkrisen i Kina ikke sluppet taket. Nå har aktiviteten falt for mye og holder seg på nivåer som langt ifra vil kunne balansere boligmarkedet på lang sikt. Derfor er det kanskje ikke overraskende at myndighetene har bestemt seg for å fortsette å gi betydelig støtte til utbyggere helt frem til utgangen av 2024. De vil få finansiell støtte gjennom en rekke tiltak som ble lansert i fjor og skulle vare frem til midten av 2023.

Å gi forutsigbarhet om at utbyggerne vil få nok tilgang på kapital er viktig. Dette vil bidra til å redusere usikkerheten om hvorvidt utbyggerne faktisk vil fullføre og levere prosjektene som er solgt. I Kina, der det i lang tid har vært raskt urbaniseringstakt og boligmangel, er boligmarkedet nemlig i stor grad drevet av forhåndssalg av nybygg. I motsetning til her hjemme betaler kjøperne ofte nesten hele boligens verdi når kontrakten inngås. Når store utbyggere så misligholder gjeld, påvirker det kjøpelysten i nybyggmarkedet negativt. Mangelen på tilstrekkelig antall forhåndskjøpere forverrer situasjonen for utbyggerne, og dette har blitt en ond sirkel som myndighetene har slitt med å bryte. Vi mener derfor at det må gjøres mer nå for å få kjøperne tilbake i markedet, og det gjenstår å se om myndighetene tør å gi mer gass til boligmarkedet.

Hvordan og i hvilken grad Kinas myndigheter skal i gang med en ny runde med stimulanser for å få i gang økonomien er viktig. Verdens vekstmotor går nemlig litt på tomgang. Forrige uke hørte statsminister Li Qiang på et ekspertpanel med kjente kinesiske makroøkonomer omkring nettopp dette. Myndighetene har også lansert flere dialoger med næringslivet for å få innspill. Det er nok ikke lenge til tiltakene rulles ut, og vi ser at noen råvarepriser har fått seg et løft av den grunn. Jernmalmprisene stiger, og oljeprisen Brent tikker sakte opp mot 78 dollar fatet. Men som vi har skrevet om nylig i denne rapporten, er det nå en god del mer risiko knyttet til Kinas vekst enn før. 

For Bank of England blir de nyeste lønnsveksttallene svært viktige. Det svært stramme arbeidsmarkedet har gitt utslag i kraftig oppgang i lønnsveksten. Gjentatte streik i Storbritannia er nesten blitt en del av hverdagen. Om litt slippes de britiske arbeidsmarkedstallene, der lønnsveksten er ventet til å avta så vidt, ned til 7.5%. Dette har også bidratt til at rentebanen i Storbritannia er kommet høyere opp, og ser ut til å skulle holde seg høyere lengre.

MERK: Innholdet i dette nyhetsoppslaget er å anse som en generell investeringsanbefaling. Innholdet må ikke oppfattes som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte mottaker, og er heller ikke ment å utgjøre juridisk, finansiell, kommersiell, skattemessig eller regnskapsmessig rådgivning. Nyhetsoppslaget er basert på en investeringsanalyse («Rapporten») utarbeidet av DNB Markets, et forretningsområde i DNB Bank ASA.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.

Komplett disclaimer for www.dnb.no/disclaimer relatert til dnbnyheter