Nok et narrativ til ettertanke

I arbeidet med tirsdagens morgenrapport kom jeg til å tenke på et tema jeg har skrevet om i tidligere morgenrapporter, men som jeg mener tåler og gjentas.* 

De-dollarisering preget finansmarkedene gjennom store deler av fjoråret. Stadig omtalt, og stadig brukt som forklaring på bevegelser i aksjer, renter, valuta og annet. En slags historiefortelling som spredde seg som ild i tørt gress. Et godt eksempel på et narrativ. De siste årene har det ikke manglet på narrativer. I tillegg til de-dollarisation har vi snakket US exceptionalism, reflation, higher-for-longer, Mar-A-Lago Accord, transitory og this time is different om KI. 

Dette er kjernen i forskningen til nobelprisvinner i økonomi, Robert Shiller. At utviklingen i finansmarkedene ikke bare reflekterer fundamentale faktorer. Men at om disse historiene, eller narrativene om du vil, blir utbredte nok, så kan de endre forventninger og adferd, og dermed bidra til å påvirke utviklingen i både finansmarked og realøkonomi. Enten de er velfunderte eller ikke. Har du 8 minutter til overs, kan jeg anbefale denne Youtube-videoen med Shiller (som egentlig oppsummeres brilliant i den smått ikoniske karikaturen til Kevin Kallaugher). 

I disse dager, hvor den nye Fed-sjefen har uttalt sin skepsis til sentralbankens tidligere kommunikasjon, skal man ikke glemme de mulighetene sentralbankene har til å forme nettopp narrativene. På den ene siden viser det seg nemlig at hva sentralbankene sier, er en bedre indikator for hvordan økonomien utvikler seg fremover enn sentralbankens prognoser, fordi kommunikasjonen bedre reflekterer den siste utviklingen (som dette notatet fra Fed viser). Og på den annen side kan sentralbankenes påvirkning av narrativene bidra til å gi pengepolitikken større gjennomslag, fordi det fanges opp i mediedekningen, som er en viktig premissmaker for forventningene til mange aktører (som dette notatet fra BI- og Norges Bank-forskere viser). 

Et nært beslektet tema, som kollega Ole A. Kjennerud har skrevet om flere ganger, er confirmation bias. Hvordan vi søker etter og tolker informasjon på en måte som helst bekrefter det vi allerede trodde/mente, og nedtoner den informasjonen som utfordrer vårt standpunkt. Litt som da mange stadig tolket ny informasjon som en bekreftelse på dollarens fall i fjor. Eller litt som SoMe-algoritmene, som gir deg mer av det du bruker mest tid på fra før. 

Et spørsmål melder seg fort; hvordan skal vi identifisere hvilke narrativer som er «riktige» og hvilke som er «feil» i sanntid? Det blir litt som å spørre søndagens finale-lag om hvem som vinner kampen. Jeg tror heller det er to ting vi skal ha i mente. For det første; vi bør være villige til å utfordre oss selv og våre egne meninger. Sånn på ekte. For det andre; har narrativene bygget seg sterke nok, øker sannsynligheten for at prisen har blitt drevet for langt, uavhengig av om narrativet er «rett» eller «galt». Eller irrational exuberance (et uttrykk som skal ha blitt hvisket av Shiller til Greenspan i forkant av sistnevntes tale som ga markedet et lite sjokk midt på 1990-tallet).

Ikke alt for store markedsbevegelser i går, men det kan virke som om enkelte har fått litt høydeskrekk av den tidligere oppgangen i teknologi-aksjer, hvertfall har vi sett en reprising i denne sektoren som har trukket en del aksjeindekser ned. NASDAQ falt 1,5 prosent i går, og asiatiske markeder åpner ned i dag. Her hjemme ble Oslo Børs særlig tynget av fallet i Telenor-aksjen. 

* De av dere med elefant-hukommelse får ha meg unnskyldt. Men det har gått over 5 år siden sist.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.