Lesetid
5 min lesetid
Publisert
22. sep. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 1. september:
Nok et norsk rentehopp til jul
«Trolig setter vi styringsrenten opp en gang til, mest sannsynlig i desember», var gårsdagens største overraskelse fra Norges Bank
Komiteen hevet som ventet renten med 25 basispunkter til 4,25 prosent, men mener altså at det er «behov for en noe høyere rente for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid». Vi, og mange med oss, hadde forventet at sentralbanken ville signalisere at toppen mest sannsynlig ble nådd i går.
Merk at desemberhevingen ikke er hogd i stein. Nesten øverst i pressemeldingen presiseres det: «Hvorvidt det blir nødvendig å heve renten videre, vil avhenge av den økonomiske utviklingen». Ifølge rentebanen er sannsynligheten for en desemberheving til 4,50 prosent på rundt 75 prosent. Det skal dermed ikke så veldig mye til av negative overraskelser før den vipper under 50 prosent. For mer om anslagene og vurderingene, anbefaler jeg Kyrre og Magnes websending fra i går.
I lys av guidingen har vi endret vår Norges Bank-prognose, og ser et rentehopp til jul. Våre makroprognoser ser tross alt relativt like ut som Norges Banks den nærmeste tiden, med fortsatt høy prisvekst, både med og uten energi, og en ganske flat utvikling i fastlandsøkonomien. Vi venter en bare marginalt raskere oppgang i arbeidsledigheten.
Norges Bank varsler, ikke overraskende, at rentetoppen trolig vil vare lengre enn tidligere anslått. Rentebanen indikerer at toppen holdes gjennom hele neste år, før styringsrenten fra mars 2025 kuttes gradvis ned mot 3,20 prosent. På det meste, i 2025, er den nye rentebanen hele 36 basispunkter høyere enn banen fra juni. Markedsrentene økte etter beskjeden, og la seg nesten eksakt oppå NBs rentebane.
Det vakte også noe oppsikt at både den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) og Bank of England (BoE) lot sine styringsrenter ligge uendret i går, sistnevnte for første gang på nesten to år. BoE, som slo til med en 50 basispunkter heving på forrige møte, hadde bitt seg merke i et overraskende stort inflasjonsfall i august og tegn til at arbeidsmarkedet kjøler seg en del ned. Fem av de ni medlemmene stemte i favør av uendret rente, mens de resterende fire ville heve. Referatet viser at beslutningen ble ansett som hårfin («finely balanced») for de fleste i majoritetsgruppa. Vi forventer et siste britisk rentehopp i november, på 25 basispunkter til 5,50 prosent.
Riksbanken leverte på sin side som ventet: En heving på 25 basispunkter til 4,00 prosent, og en rentebane som indikerer en viss mulighet for en siste heving (banen topper på 4,10 prosent i andre kvartal 2024). Som sin norske kollega peker den svenske sentralbanken på at innkommende informasjon om økonomien og inflasjonen vil bli avgjørende for hvorvidt renten øker videre. Vi holder en knapp på at renten blir holdt i ro.
En haukaktig Norges Bank og en stigende oljepris har bidratt til at euroen, som har hevdet seg det siste døgnet, ikke har holdt tritt med krona. EURNOK og USDNOK noteres fredag morgen på 11,46 og 10,76, hhv. tre og fem øre lavere enn i går morges.
Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid var i morgentimene i dag en rask tur over 4,50 prosent, det høyeste nivået siden 2007. FOMC-signalene om en mer langvarig rentetopp siger i økende grad inn blant markedsaktørene. Det bidrar til sur stemning på børsene. S&P 500 og Nasdaq falt henholdsvis 1,6 og 1,8 prosent i går. Europeiske Stoxx 600 endte ned 1,3 prosent.
Dagens viktigste nøkkeltall er de foreløpige PMI-indeksene for september måned. Vi venter en viss bedring i rapportene både fra industri- og tjenestesektoren i eurosonen.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Investorene i det amerikanske aksjemarkedet greide i går i hvert fall ikke i første omgang å børste av seg støvet etter de globale renteoppdateringene, konstaterte at høyere renter kan ha kommet for å vare en stund, observerte at stramheten i arbeidsmarkedet vedvarer og lot seg i liten grad inspirere av både positive selskapsoppdateringer, oppkjøpsnyheter og et støttende oljeprisnivå. S&P500 hadde ved stengetid kommet ned med 1.6 %, Nasdaq fortsatt ned med 1.8 % og Dow sluttet ned 1.1 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg til 93-107% av gjennomsnittlig volum for de siste tre måneder, mens VIX-indeksen endte opp 15.9 % til 17.5 punkter. Avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner holder seg i morgentimene i dag på 4.49 %, hvilket er opp 2 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. Futures på S&P500 signaliserer i øyeblikket en åpning opp 0.2 % for det amerikanske markedet senere i ettermiddag.
I Asia er det i dag den japanske sentralbanken som tiltrekker seg oppmerksomhet. Etter at styringsrenten har ligget uendret og i negativt territorium siden 2016 den fortsatt relativt nye sentralbanksjefen nylig signalisert at det ville kunne komme endringer fremover. På tross av at KPI-tall lagt fram i dag viser at prisstigningen for august lå på 3.2 %, og dermed noe høyere enn ventet, blir imidlertid renten i denne første runden liggende uendret. Samtidig kom også innkjøpssjefsindeksen for industrien i september inn på 48.6 punkter. Nikkei-indeksen har så langt i dag reagert med en nedgang på 0.3 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig opp inntil 1.5 % på forventninger om nye stimuleringstiltak fra myndighetene. Utover formiddagen i dag vil interessen nå i neste omgang rette seg mot de første europeiske innkjøpssjefsindeksene for september. De franske målingene for industrien og tjenesteytende sektor kommer allerede rett etter åpning, raskt etterfulgt av de tilsvarende tallene fra Tyskland, Eurosonen og UK. Samtlige av målingene er ventet å komme inn under terskelverdien på 50 indekspunkter.
Blant aktørene i oljemarkedet ser det ut til at oppmerksomheten det siste halve døgnet flyttet seg tilbake på utviklingen når det gjelder tilbudssiden. Lagertrekk på amerikanske råoljebeholdninger og flaskehalser i den globale forsyningen av raffinerte produkter bidrar til at Brent-prisen før åpning i dag holder seg opp på USD 93.82 pr. fat, hvilket siden stengetid i det norske markedet i går likevel er ned med USD 0.39 pr. fat. WTI-prisen ligger samtidig på USD 90.30 pr. fat, ned USD 0.31 pr. fat siden i går ettermiddag.
Schibsted bekreftet sent i går at selskapet er involvert i samtaler som omhandler et mulig tilbud på aksjene i Adevinta. I utgangspunktet ser det ut til at Schibsted og eBay, som hver for seg eier like under 30 % i Adevinta, både støtter det forelagte forslaget og at selskapene etter en eventuell transaksjon i tillegg også vil kunne bli sittende igjen med deler sin nåværende eierposisjon. Eventuelle verdsettelser i forbindelse med en transaksjon er så langt ikke kommunisert. Før eventuelle endringer på grunnlag av mer informasjon og detaljer om forslaget har vi en kjøpsanbefaling på Schibsted med et kursmål på NOK 280 pr. aksje og en kjøpsanbefaling på Adevinta med et kursmål på NOK 120 pr. aksje. Schibsted stengte i går på NOK 219.40 pr. aksje og Adevinta stengte på NOK 85.75 pr. aksje.
Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.