- Nordisk høyrente gir fortsatt attraktiv risikopremie

Vi har lagt bak oss noen måneder med store utfordringer i realøkonomien, og med kraftige bevegelser i finansmarkedene. I podkasten DNB Utbytte diskuterer Tore André Lysebo, investeringsdirektør i DNB Private Banking, med sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets og programleder Marius Brun Haugen, hvordan markedene har vært under koronapandemien så langt, og hvor mulighetene og risikoene ligger i dagens marked. 

Hvor du skal unngå å putte pengene

- Vi fokuserer mye på å høste risikopremiene og å forstå hvilken risikopremie som finnes i markedene, sier Lysebo.

For å få en mulighet til å oppnå realavkastning bør pengene puttes i noe annet enn en sparekonto. Risikopremie er kort fortalt ekstraavkastningen som forventes ved å eie verdipapirer slik som aksjer eller obligasjoner.

- Vi starter med å se hvor godt vi får betalt for å ta risiko. Rett etter dette kraftige fallet i 2020, var det mye enklere enn i dag å finne gode investeringer. Verdsettelsen var relativt attraktivt etter et 30 prosent fall, da burde man begynne å lage en plan for å investere i attraktive verdipapirer, sier Lysebo.

Stormet som verst

DNB Private Banking så størst muligheter innen høyrentesegmentet under fallet i 2020, og var tydelig på at investorer burde ta en posisjon da.

- Der vi var mest tydelige var i høyrentepapirer da det stormet som verst. Der har markedene også kommet tilbake siden. Risikopremien for høyrentemarkedene i Norden er fortsatt godt over sju prosent, det er bra når vi vanligvis ser dem i området fire til fem prosent, fortsetter han.

Den største feilen

I etterkant har både høyrentemarkedet og aksjemarkedet kommet raskt tilbake til gamle høyder. Samtidig henger ikke inntjeningen med utviklingen i aksjemarkedet, som både Torje Gundersen i DNB Asset Management og Paul Harper DNB Markets påpeker i denne saken. I aksjemarkedet anser Lysebo at mulighetene for attraktiv avkastning er lavere:

- Det er nok relativt mye gode nyheter som er priset inn i aksjene. Men vi skal ha respekt for at det kan gå mye bedre enn vi tror. Den største feilen vi gjør er at vi tror vi skjønner hva som skjer og går ut av? risikoeksponeringen for tidlig, og kommer inn igjen for sent, sier Lysebo. 

Må ta risiko

Langsiktig sparing krever eksponering mot risikoaktiva. Hvis ikke vil kjøpekraften forvitre over tid.

- Det viktige nå er at man har en grunnleggende eksponering som er lik en normal eksponering mot aksjer og andre verdipapirer. Risikopremien er nok litt for lav i aksjer og nervøsiteten er høy, noe vi ser i VIX-indeksen (som måler implisitte svingninger). Men for å opprettholde kjøpekraft må man ta risiko. Før kunne vi putte pengene i banken og få økt kjøpekraft, det kan vi ikke lenger, sier Lysebo.

Eiendom

Han peker på andre attraktive investeringsalternativer, blant annet at direkteavkastningen i eiendom ikke har kommet ned enda og dermed blir attraktiv når styringsrenten er null. I tillegg peker Lysebo på at man i det minste bør ha nøytral eksponering mot nordisk høyrente, og at alle som investerer bør forvente at det kommer svingninger.

Lysebo er mest opptatt av at man har en portefølje som er fornuftig satt sammen som passer til den enkelte. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.