Derfor kan tiden være inne for nordiske small caps

Hvis du er bekymret for at du legger for mye av midlene dine i noen få teknologiselskaper i USA, kan du legge til ett eller flere fond som invester andre steder.

Akkurat nå står de ti største selskapene for omtrent 26 prosent av kapitalen i et indeksfond, mens amerikanske selskaper tar 73 prosent av indeksen. Det har også vært en økende konsentrasjon i vekstmarkedsindeksen hvor topp 10 nå utgjør nesten 41 prosent og begge er tungt vektet mot teknologi og særlig kunstig intelligens. Så hva er aktuelle alternativer?

– Nordiske small caps har historisk gitt høyere avkastning enn det meste annet, men i de siste 4–5 årene har det vært motsatt. Nå er P/E på 15 og nordiske small cap selskaper-indeksene handles til omtrent 30 prosent lavere enn nordiske large caps, sier forvalter Hans-Marius Lee Ludvigsen.

Han leder forvaltningen av nordiske aksjer i DNB og har vært forvalter av DNB Fund Nordic Small Cap siden oppstarten i 2019. Siden 1999 har nordiske small caps gitt omtrent 11,4 prosent årlig avkastning, mens verdensindeksen har gitt 7,9 prosent målt i norske kroner*.

– Jeg tenker at dette kan være et godt tidspunkt for å vurdere nordisk small cap, sier Ludvigsen. Dette er en aktivaklasse som vanligvis gjør det bra, men som nå har gjort det svakt så lenge at det har endt opp med å bli ganske billig, samtidig som estimatrevideringene nå er positive.

DNB Fund Nordic Small Cap N NOK har steget 14,15 prosent årlig siden oppstart, mot indeksens 8,6 prosent**. 

Svenske small caps har slitt med avkastningen

Ludvigsen forklarer at det svenske markedet er svært viktig for dette segmentet.

– De svenske selskapene er historisk mer rentesensitive, både fordi de ofte vokser raskt, men også fordi de finansierer seg med mer gjeld. Derfor har det vært stygt for mange av dem når renten kom raskt opp. Samtidig har det vært store uttak fra fond som investerer i nettopp svenske small & mid-cap selskaper, som har ført til ytterligere salgspress i relativt illikvide aksjer.

– Etter hvert vil disse uttakene avta naturlig, og vi kan igjen begynne å se på de fundamentale forholdene i selskapene. Lavere rentebelastning og bedre operasjonell utvikling gjør at forventningene til bunnlinjen er bedre enn på mange år, sier Ludvigsen.

Han peker på at aksjekursutviklingen i Sverige har fulgt et ganske konsistent mønster de siste årene. De minste selskapene har gått dårligst, de nest minste selskapene har gått litt bedre mens, de største selskapene har hatt høyest avkastning. Dette er viktig for Ludvigsens investeringsunivers siden omtrent halvparten av markedet hans er svensk.

– Det er en rekke selskaper som stiger og faller mye i vårt investeringsunivers, så det er viktig, så godt det lar seg gjøre, å ha med noen av vinnerne og prøve å unngå de største blemmene, sier Ludvigsen.

I tillegg er dette en del av markedet hvor det er færre analytikerne som følger selskapene sammenlignet med hvor mange som følger de største selskapene.

– Derfor blir jobben vi gjør med å analysere selskapene både viktigere, og jeg mener det skaper rom og behov for aktive forvaltere, sier Ludvigsen. 

Vil kunstig intelligens ramme eller gi boost til gaming-sektoren?

– Gamingsektoren har gått gjennom en periode med rebalansering. Det ble investert mye under koronapandemien og det ble rett og slett utviklet for mange spill, og ikke minst for mange dårlige spill. Nå er det en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel og kapitalen går til de beste spillprosjektene, mener Ludvigsen.

Det har også vært bekymring at personer rundt omkring skulle vibe-kode egne spill, og det trakk kursene til spillselskapene ned.

– Jeg tror heller at kunstig intelligens gir en fordel for de tradisjonelle spillutviklerne. De har IP-rettigheter til attraktive spill og kan bruke kunstig intelligens til å effektivisere spillutviklingen.

Svenske Embracer for eksempel, er en av de største posisjonene i fondet, og de har rettighetene til blant annet de globale storspillene Middle Earth og Tomb Raider.

*MSCI Nordic Small Cap NR og MSCI World NR 31.12.1998–31.10.2026. Målt i norske kroner, kilde Morningstar.
** Per 31.10.2026. Kilde: Fondets faktaark.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.