Makro:
– Russland ser ut til å bruke energileveransene for å svekke Europa og lage intern splid, sier sjeføkonom Kjersti Haugland.
Helt siden Russland gikk til angrep på Ukraina har det vært nervøsitet i Europa. Russland leverer en stor andel av gassen som spesielt Tyskland er avhengig av. Gassleveransene har blitt strammet inn og Russland hevder at sanksjonene gjør at de ikke får gjort nødvendig vedlikehold, mens forbundskansler Olaf Scholz har posert foran turbiner og sagt at de kan leveres når som helst.
– Situasjonen har forverret seg, Russland sender kun 20 prosent av kapasiteten gjennom gass-rørledningene til Tyskland. Det gjør at energiprisene har steget mye mer enn det som det lå til rette for, sier Kjersti Haugland.
Haugland er sjeføkonom i DNB Markets, og snakker i denne Utbytte-podkasten om den anspente situasjonen som treffer oss geopolitisk, men også påvirkningen det har på energipriser, prisvekst og, ikke minst, rentene både i Norge og utenfor våre landegrenser.
– Russland ser ut til å bruke energitilførselen som maktmiddel for å vise Europa hvor hardt de kan ramme Europa, sier Haugland.
– Utsiktene i Europa er ikke gode, årsaken til det er energiknappheten som har før til denne voldsomme inflasjonen. Den stiger til nye rekorder og vil stige videre, sier Haugland.
Hun forteller at den sterke prisveksten tærer på både humøret og lommeboken til husholdningene i Europa.
– Lønnsveksten klarer ikke holde følge med prisveksten, sier Haugland.
Hun forteller at gjenåpningen har bidratt til økonomisk vekst i Europa, blant annet på grunn av turismen, men at pilene nå begynner å peke nedover. Lommebøkene slankes og det betyr at ikke-essensielt forbruk vil kuttes framover.
– Det kan bli rasjonering av energi og landene har blitt enige om sparetiltak. Vi tror energisituasjonen skaper en økende sannsynlighet for resesjon, sier Haugland.
– Dette er virkelig vanskelig å løse problemene. Dette er geopolitikk, sier Haugland.
SSB publiserte inflasjonstall i august som var oppsiktsvekkende høye, med en kjerneinflasjon på 4,5 prosent.
– Vi har vesentlig sterkere inflasjonsbilde enn det både det vi og, ikke minst, hva Norges Bank hadde forventet. Det er primært matvareprisene som kom inn vesentlig høyere enn hva vi har sett tidligere, sier Haugland.
– Norges Bank er nødt til å reagere mer kraftfullt enn det de hadde trodd på forhånd, fortsetter hun.
Norges Bank har på forhånd sagt at de forventer å øke renten med 0,25 prosentpoeng på rentemøtet 18. august. Dette er et såkalt «mellommøte» hvor de ikke publiserer noen nye analyser.
– Nå har det ikke gått slik Norges Bank hadde trodd, inflasjonen er vesentlig høyere, dermed tror vi at de må klinke til med 0,5 prosentpoeng økning i styringsrenta, sier Haugland.
I sendingen forklarer Haugland at siden inflasjonen er så bredt basert, så vil arbeidstakerne be om økte lønninger, og dermed øker kostnadene til bedriftene.
– Da kan vi komme inn i en spiral med lønns- og prisstigninger, sier Haugland.
Hun forteller også at den generelle prisveksten er enda høyere, og den totale prisveksten blir viktigere enn noen gang, og at arbeidsmarkedet er svært stramt.
– Uten strømstøtten hadde inflasjonen i Norge ligget på ni prosent, sier Haugland.
Haugland forklarer at norske husholdninger raskt får høyere rentekostnader fordi vi har flytende rente på boliglånet.
– Vi har hatt en kontinuerlig renteoppgang, det er kraftfull medisin allerede. Vi tror at det kommer 0,5 i august og nye 0,5 prosentpoeng i september. Dette er ikke toppen, vi tror toppen blir 2,75 prosent, sier Haugland.
I starten økte Norges Bank stille og rolig, men nå må de nok tråkke til hardere.
– Jeg tror Norges Bank er redd for å havne bakpå, de har ikke luksusen til å vente og se lenger, avslutter Haugland.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.