Norges Bank har ikke fått kalde føtter

I gårsdagens pressemelding fra denne ukens rentemøte vurderes utviklingen i økonomien til å ha vært om lag slik sentralbanken ventet i juni, da de la fram planen sin om taktfaste renteøkninger opp til 1 prosent i juni 2022, og videre til et sted mellom 1,50 og 1,75 prosent i løpet av årene deretter.
 
Planen om å normalisere renta såpass raskt er basert på forventninger om at det økonomiske oppsvinget fortsetter, uten nye avbrudd. Den store usikkerheten rundt den videre utviklingen i pandemien og smitteverntiltak tilsier at det åpenbart er vesentlig større nedside- enn oppsiderisiko i planen. Denne skjeve risikoen ser vi gjenspeilet i rentemarkedene, som blir stadig mer tvilende til det varslede hevingstempoet. Norges Bank er selvsagt klar over at renteplanen innebærer mye «stang-inn», og bevisste på den store usikkerheten. I gårsdagens pressemelding slås det fast at man ikke kan utelukke at nye virusvarianter gjør det nødvendig med nye innstramninger.
 
Markedsaktørene biter seg nok også merke i at komiteen «merker seg at veksten i boligprisene har avtatt den siste tiden». I deres øyne kan det bety at det ikke haster like mye som før å få opp renta. Sentralbanken har nok likevel i mente at nettopp forventningene om et hopp i rentenivået det neste året har bidratt til å kjøle ned boligmarkedet, noe som er en ønsket effekt fra deres side.
 
Dagens BNP-statistikk vil vise hvor store gjenåpningseffektene var for norsk økonomi i juni. I mai var veksten i fastlandsøkonomien et helt prosentpoeng sterkere enn Norges Banks anslag, på 1,8 prosent m/m. Veksten har trolig dempet seg litt i juni, men vi anslår en oppgang på solide 1,7 prosent fra første til andre kvartal. Det vil bety at fastlands-BNP er tilbake igjen på førkrisenivået, ett og et halvt år etter at krisen slo til.  
 
Er inflasjons- og lønnsforventninger på stigende kurs i Norge? Det får vi informasjon om i Norges Banks kvartalsvise undersøkelse som publiseres i formiddag. I lys av all oppmerksomheten rundt flaskehalser og prispress både i internasjonal handel og i arbeidsmarkeder kan denne få mer oppmerksomhet enn vanlig. Vi er særlig interessert i å se etter hvorvidt lønnsvekstforventninger er i ferd med å heve seg blant arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.
 
Den norske krona har svekket seg markant i løpet av det siste døgnet. EURNOK noteres i øyeblikket til 10,57, hele fjorten øre høyere enn på samme tid i går. Det skyldes ikke Norges Banks budskap. Krona blir typisk rammet når børsene faller, og det gjorde europeiske børser i går – med rundt 1,5 prosent. Amerikanske børser hadde tatt fallet dagen i forkant, og endte svakt i pluss. Lange renter har trukket litt ned, med renta på tiårige amerikanske statsobligasjoner notert på 1,24 prosent i øyeblikket. Fra børsene i Asia i dag kan vi konstatere at den dårlige stemningen vedvarer. Hong Kongs Hang Seng har falt med 2,3 prosent, mens Shanghai-indeksen ligger rett bak med et fall på 1,7 prosent.
 
Hvorfor så dårlig stemning? Signaler om at den storstilte likviditetstilførselen via Feds verdipapirkjøp går mot slutten, blant annet fra Feds rentemøtereferat onsdag kveld, bidrar åpenbart. Nå venter «alle» på Fed-sjef Powells tale på den sagnomsuste Jackson Hole-konferansen i slutten av neste uke. Han kan komme til å sende ut en prøveballong til markedene, med hint om at nedtrappingen kan bli satt i gang mot slutten av året og ferdigstilt allerede sommeren 2022.
 
I tillegg er bekymringene knyttet til Deltavarianten av koronaviruset stigende. I USA ser vi nå de høyeste dødstallene siden i februar. New Zealand, som har lav vaksinedekning og nulltoleransepolitikk i kampen mot viruset, bestemte seg i dag for å forlenge sin nasjonale nedstenging i ytterligere fire dager.