Norges Bank har ikke hastverk

Norges Bank gjorde som forventet og annonserte i går at den holdt renten uendret på 4,00 prosent. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache uttalte: «Jobben med å få bukt med inflasjonen er ikke fullført, og vi har ikke hastverk med å sette renten ned». Komiteen gjentok signalene fra sist om at « … dersom økonomien utvikler seg om lag slik komiteen nå ser for seg, settes renten videre nedi løpet av det nærmeste året». 

Siden møtet i september har den registrerte arbeidsledigheten økt marginalt og kjerneinflasjonen ble litt lavere enn ventet for september. Rentekomiteens vurdering var likevel at det ikke var kommet informasjon som tilsier at utsiktene er vesentlig endret. Det er nok en rimelig vurdering sett i lys av at det har kommet lite ny informasjon og at tallene er usikre. 

En faktor som ble trukket fram på rentemøtet var oppgangen i pengemarkedspåslaget. Dette har steget med om lag 10 basispunkter siden starten av oktober. Endringer i påslaget kan deles opp i innenlandske og utenlandske bidrag. Oppgangen i oktober kan i all hovedsak tilskrives økt likviditetspremie for dollar. Det henger sammen med Feds kvantitative innstramminger og nedstengningen av offentlig sektor i USA, som har ført til redusert likviditet i det amerikanske banksystemet. Høyere likviditetspremier for dollar påvirker igjen rentene for norske kroner gjennom swapmarkedene. Fed har varslet at den vil avslutte den kvantitative innstrammingen, og når offentlig sektor åpner opp igjen vil offentlig pengebruk tilføre bankene mer likviditet. En følge av det er at Niborpåslaget kan gå ned.

Samtidig har mer langsiktige forventninger til påslaget økt. Det kan knyttes til Norges Bank ønske om å ta i bruk sentralbanksertifikater som et instrument for å styre likviditeten i banksystemet. I år har den strukturelle likviditeten vært høy, noe som har bidratt til lave likviditetspremier for norske kroner. Med utsikter til strammere likviditet i det norske bankmarkedet, har markedene priset inn høyere påslag i pengemarkedene utover i neste år. Dersom disse forventningene holder seg fram mot desembermøtet, kan det bidra til litt lavere rentebane. 

Markedene la nok mest vekt på sentralbanksjefen ikke hadde hastverk med å sette renten ned, og markedsrentene steg et par punkter. Kronen styrket seg litt mot euro, men sammenlignet med i går morges er ERUNOK nå opp med 0,2 prosent – det samme som EURUSD. Det har vært en bred nedgang i aksjemarkedene, men futures på S&P 500 peker mot en liten oppgang når de børsen åpner i ettermiddag. 10-års amerikansk statsrente har falt med fire basispunkter.

Bank of England valgte også å holde renten uendret i går. I rentekomiteen var det fem som stemte for uendret rente, mens fire medlemmer ønsket å senke renten. De fem førstnevnte la vekt på risikoen for at inflasjonen ville forbli for høy, mens mindretallet la mer vekt på lavere kapasitetsutnyttelse ga utsikter til lavere inflasjon, og nedsiderisiko for vekstutsiktene. Vi tror den engelske sentralbanken vil sette renten ned i februar, men sjansen for at et rentekutt kommer allerede i desember har økt.

Mandag morgen legger SSB fram norske inflasjonstall for oktober. Vi venter at kjerneinflasjonen forblir uendret på 3,0 prosent. Norges Bank anslo 3,2 prosent i sin pengepolitiske rapport fra september, men det var også uendret fra anslaget for august. Dette er nærmere omtalt i en forhåndsomtale som vi publiserte i starten av uken.