Lesetid
6 min lesetid
Publisert
19. aug. 2022
Artikkelen er flere år gammel
Morgenrapport:
Norges Bank hevet som ventet med 50 bp
Det skjedde etter at inflasjonen har overrasket betydelig på oppsiden.
Norges Bank hevet styringsrenten med 50 bp til 1,75 prosent, etter at inflasjonen har overrasket betydelig på oppsiden. Dette er i tråd med våre og markedsforventningene. Prisstigningen har i juni og juli blitt sterkere enn Norges Bank ventet, med en særlig sterk oppgang i matvareprisene i juli.
Samtidig har den underliggende prisveksten steget betydelig, for mange varegrupper, og blitt bredt basert. På juni-møtet hadde Norges Bank signalisert at en heving med 25 bp var mer sannsynlig, og den siste hevingen er med på å fremskynde renteøkningen. Med dette har Norges Bank hevet styringsrenten til det de mener er på et nøytralt nivå, altså et nivå som hverken strammer inn heller gir gass i økonomien.
Ved neste rentemøte i september er det varslet enda en renteheving, som vi tror blir på ytterligere 50 bp. Dette er fordi pengepolitikken skal dempe etterspørselen i økonomien, for å få tilbake stabil og lav prisvekst. Se gjerne Kyrres kommentar her.
Akutt gasskrise i Europa
At krigen i Ukraina har slått ut i en akutt gasskrise for Europa og en energikrise for verden, at tørke har gitt lav fyllingsgrad for vannkraften og krøll for viktige transportruter i Rheine-elven, eller at Kina stenger produksjonen ned på grunn av Omikronsmitte, er viktige drivere for den samlede prisveksten som faller fullstendig utenfor Norges Banks kontroll.
Slike tilbudssidesjokk, klimaet eller været, er ikke noe som kan påvirkes av at sentralbanken hever eller senker rentene. Samtidig er det viktig å hensynta presset i den norske økonomien, i møte med slike sjokk. Det er et stramt arbeidsmarked, med den laveste ledigheten på mange år og nok et kvartal med sterk vekst i sysselsettingen i 2. kvartal, noe som tyder på lite ledig kapasitet i økonomien. Og med det, større sjanse for at prisveksten fester seg på høye nivåer. Noe som sentralbanksjef Bache påpekte i går, var viktig for Norges Bank å hensynta.
80 prosent inflasjon Tyrkia senker styringsrenta
Mens Norges Bank hever styringsrentene i møte med stigende prisvekst, gjorde den tyrkiske sentralbanken det motsatte. I går senket de rentene med 100 bp til 13 prosent, samtidig som inflasjonen i landet har steget til 80 prosent å/å. Etter å ha byttet ut tre nye sentralbanksjefer på under tre år, har presidenten Erdogan funnet én til som blir med på dette makroøkonomiske eksperimentet før presidentvalget i 2023. Den tyrkiske liraen svekket seg ytterligere.
Amerikanske nøkkeltall
Philly Fed industri-tillit steg overraskende mye i august. Selv om aktivitetsindeksene pekte i riktig retning, er det bekymringsverdig at nye ordre fremdeles var svake og bedriftene kun var litt mindre pessimistiske enn sist, med tanke på utsiktene 6 måneder frem i tid. En tydelig bedring i leveransetider bidro også mye til oppgangen, mens indikatoren for innsatspriser trakk seg videre tilbake. Slik sett virker det som flaskehalsene har bedret seg, samtidig som bekymringene omkring videre etterspørselsvekst venter fremover.
De andre amerikanske nøkkeltallene tyder på fortsatt sterkt arbeidsmarked, mens boligsektoren tynges. Førstegangssøkere på ledighetstrygd i USA har steget litt den siste tiden, men holdt seg på historisk lave nivåer. Ukens «initial claims» falt ytterligere, og også antallet for uken før, ble revidert ned. Selv om arbeidsmarkedet ikke er det første stedet som viser omslag i økonomien, tyder disse tallene på fremdeles god fart i det amerikanske arbeidsmarkedet.
Boligomsetningen derimot falt ytterligere med 5,9 prosent, til et nivå som vi sist så i mai 2020. Boligprisene i USA har steget mye under pandemien, samtidig som rentenivået på fastlån med lang bindingstid også har steget betydelig, og kombinasjonen av dette, sammen med høy inflasjon, tynger sektoren.
Blandede markeder
Markedene var noe blandet. Den amerikanske 10-åringen svingte noe og er i skrivende stund igjen oppe over 2,9 prosent. Fed-medlemmene George og Bullard trakk litt i hver sin retning.
George pekte på at det tar tid før pengepolitikken virker inn noe som tyder på forsiktighet («we have to be very mindful that our policy decisions often operate with a lag»), mens Bullard ikke ønsket å dra ut rentehevingene inn mot neste år («we should continue to move expeditiously…»).
Børsene i USA og Europa endte dagen så vidt opp. Dollaren styrket seg noe, mens oljeprisen steg litt opp til 96 dollar fatet. Amerikanske oljelagertall som indikerte bedre enn ventet etterspørsel bidro til det. Gassprisene i Europa fortsatte oppgangen med TTF tilsvarende 71 dollar/mmBtu, eller nærmere 400 dollar per fat oljeekvivalent (!). Kronen svingte også noe, EURNOK falt til 9,83.
Aksjemarkedet i dag av Ole-Andreas Krohn
PAUSEMODUS, Q2-TALL OG FORTSATT OLJESTØTTE
Blandete selskapsoppdateringer, et strammere arbeidsmarked, men samtidig også lavere boligsalg enn ventet, noe løft i oljeprisen og et fortsatt feriepreget aktivitetsnivå gjorde at det amerikanske aksjemarkedet i går pendlet mellom positivt og negativt terreng før indeksene til slutt endte svakt opp. Dow, S&P500 og Nasdag var ved stengetid opp henholdsvis 0.1%, 0.2% og 0.2%. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene endte på 76-80% av gjennomsnittet for de siste tre måneder, men aktiviteten vil kunne øke betydelig i dag som følge av forfall i flere av derivatmarkedene. VIX-indeksen var i går ned med 1.7% til 19.6 punkter, mens renten på tiårige statsobligasjoner steg med 3 basispunkter til 2.91%. Renten på den amerikanske tiåringen ligger i morgentimene fortsatt på 2.91%, og er med det opp 6 basispunkter i forhold til ved stengetid på Oslo Børs i går. Futureskontrakten på S&P500 peker i morgentimene mot en åpning ned 0.2% når det amerikanske markedet åpner i ettermiddag.
De asiatiske markedene beveger seg i litt forskjellig retning i dag, men også uten de helt store utslagene. Nikkei-indeksen i Japan er inn mot helgen helt marginalt ned blant annet etter KPI-tall som viser at prisveksten i juli ikke var verre enn fryktet. De mer interne bekymringene ser heller ikke ut til å slippe taket i investorene i det kinesiske markedet. De viktigste indeksene her ligger i øyeblikket i intervallet fra -0.8% til +0.5%. Det kommer begrenset med makrotall ut i markedene i dag, men innfridde forventninger om at den tyske produsentprisindeksen for juli steg med like under 32% år/år vil kunne få oppmerksomhet. Det samme gjelder et ventet fall i britisk detaljhandel i juli på 3.3% år/år.
En påminnelse fra OPEC om at medlemslandene har begrensede muligheter til å øke en oljeproduksjon som for flere land allerede stanger i kapasitetstaket gjorde at aktørene i markedet i går kastet et nytt blikk på onsdagens amerikanske reduksjon i råoljebeholdningene og konkluderte med at den første umiddelbare prisreaksjonen likevel kanskje var den mest riktige. WTI-prisen steg i USA i går med USD 2.78 pr fat til USD 90.54 pr fat, men ligger i morgentimene tilbake på USD 90.14 pr fat. Før åpning i Europa har Brent-prisen kommet opp med USD 0.47 pr fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på USD 96.15 pr fat.
Muligens hjulpet av den positive reaksjonen på kvartalstallene fra Axactor steg B2Holding i går med 1% og sluttet på NOK 9.68 pr aksje. Selv om de to selskapene opererer i samme bransje skiller de seg imidlertid blant annet når det gjelder eksponering mot geografiske markeder og sammensetting av underliggende portefølje. B2Holding presenterer sine Q2-tall på tirsdag neste uke. Mens vi etter gjennomgangen fra Axactor gjentar en holdanbefaling med et kursmål oppjustert til NOK 7.80 pr aksje så har vi i B2Holding en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 13.50 pr aksje. Vi estimerer at selskapet vil kunne rapportere netto inntekter på NOK 824 mill og en EBITDA på NOK 311 mill, hvilket er henholdsvis 7% og 4% over konsensus. Markedet for overtagelse av misligholdte lån har ut ifra et kjøpersynspunkt bedret seg den siste tiden og i tillegg til de rapporterte tallene vil etter vårt syn graden av tilgang på nye porteføljer til attraktive priser være i fokus ved presentasjonen.
Det positive fra Crayons Q2-rapport denne uken var den høyere inntjeningen fra virksomhetene i Norden og USA enn vi hadde ventet. Differansen var imidlertid ikke tilstrekkelig til å kompensere for svakere vekst enn estimert både i det øvrige Europa og i APAC/MEA-regionen, samt i tillegg også høyere konsernkostnader enn det både vi og konsensus lå inne med. Oppsummert ga dette sammen med høyere investeringer en operasjonell fri kontantstrøm på NOK 294 mill mot vårt estimat på NOK 335 mill og konsensus på NOK 340 mill. Noe høyere konsernkostnader, økte investeringer og lavere fri kontantstrøm gjør at vi etter estimatjusteringene tok kursmålet ned fra NOK 210 til NOK 200 pr aksje. Kursen er de to siste dagene ned rundt 17% og Crayon stengte i går på NOK 123 pr aksje. Vi opprettholder en kjøpsanbefaling.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.