Norges Bank holder seg til planen tross omikron-usikkerhet

Norges Bank hevet styringsrenten til 0,50 prosent på dette rentemøtet, og venter ytterligere 5 hevinger i løpet av drøyt to år. Solid utvikling i norsk økonomi og hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt målet tilsier et behov for høyere styringsrente fremover.

Tiltakende inflasjonspress også her hjemme. Utviklingen i kronekursen har gjennom pandemien vært en viktig årsak til at utviklingen i inflasjonen har vært annerledes i Norge enn i mange andre land. Nå ligger det imidlertid an til at høy etterspørsel og forstyrrelser i de globale verdikjedene vil bidra til å løfte inflasjonen også her hjemme fremover. Norges Bank har løftet anslaget for kjerneinflasjonen, og ser for seg at denne stiger opp mot inflasjonsmålet allerede i tredje kvartal neste år. Samtidig vil høy etterspørsel etter arbeidskraft og høy inflasjon trolig bidra til å løfte lønnsveksten fremover.

Omikron-varianten en «hump i veien». Den siste smittebølgen og smitteverntiltakene bidro til at vi og mange med oss var i tvil om sentralbanken ville utsette den varslede rentehevingen til usikkerheten hadde avtatt. Norges Bank legger til grunn at smitten etter hvert vil avta og at smitteverntiltakene gradvis fases ut i løpet av vinteren. Selv om de finanspolitiske tiltakene og utsikter til en tredje vaksinedose demper de negative konsekvensene på aktiviteten noe, vil veksten trolig bremse i første kvartal neste år. Det er likevel ikke nok til å rokke vesentlig ved utsiktene, og sentralbanksjef Olsen kalte på pressekonferansen en «hump i veien». Likevel, smitteutviklingen representerer en opplagt nedsiderisiko for både aktiveten og renteutsikter dersom det skulle bli behov for kraftigere eller mer langvarige smitteverntiltak.

Inflasjons- og lønnsvekst avgjørende fremover. Våre nylig oppdaterte prognoser skiller seg noe fra det Norges Bank presenterte i går. Vi tror prisimpulsene kan bli enda litt kraftigere allerede tidlig neste år. Flere faktorer har bidratt til å løfte kostnadene for bedriftene, og mange har ikke mulighet til å endre disse for ved starten av året. Samtidig tror vi lønnsveksten kan komme til å ende opp høyere enn sentralbankens anslag. Dermed tror vi også at Norges Bank vil heve renten på hvert av de fire hovedmøtene neste år. Les gjerne mer om gårsdagens beslutning i notatet til Oddmund.

Sterkere og mer varige inflasjonsimpulser ga renteheving fra Bank of England. I Storbritannia er inflasjonen betydelig over målet, og ventet å forbli det en stund fremover. Avslutningen av pandemitiltak for arbeidsmarkedet tidligere i høst skapte usikkerhet, og bidro til at sentralbanken overraskende avsto fra å heve styringsrenten i november. Men bedringen i arbeidsmarkedet har fortsatt. Nå skaper omikron usikkerhet om utsiktene, men sentralbanken legger til grunn midlertidige aktivitetseffekter og forventer at renten skal videre opp i månedene fremover. Les gjerne mer i Knuts notat.

ECB en due blant hauker. Sentralbanken varslet riktignok en mindre ekspansiv pengepolitikk fremover. Verdipapirkjøpene under kriseprogrammet PEPP skal trappes ned i første kvartal neste år, for så å avsluttes som tidligere varslet ved utgangen av mars. De «vanlige» verdipapirkjøpene APP økes i andre og tredje kvartal for å glatte overgangen. Disse skal ikke avsluttes før like i forkant av at rentehevinger påbegynnes. Og selv om en betydelig opprevidering av utsiktene for inflasjonen (opp 1,5 og 0,3 prosentpoeng til 3,2 og 1,8 prosent i hhv. 2022 og 2023) innebærer at en renteoppgang muligens kan komme i 2023, tror vi et slikt scenario er basert på for optimistiske anslag på lønnsveksten. Vi tror heller ECB vil måtte skyve rentehevingene enda litt lenger ut i tid. Les gjerne mer i Kjerstis notat.

I etterkant av rentemøtene så steg både norske og britiske renter. Her hjemme er markedsprisingen nå godt i tråd med rentebanen fra Norges Bank de nærmeste årene, før markedet mister troen på at sentralbanken klarer å levere noe særlig mer enn fire rentehevinger. I Storbritannia ventes det nå tre rentehevinger til innen september neste år. Kronen og pundet styrket seg mot andre valutaer, men for begge ble disse bevegelsene reversert utover dagen, i takt med at fallet i teknologiaksjer trakk amerikanske børser ned.