Norges Bank holder stø kurs

I sin løypemelding i går slo de fast at renta «mest sannsynlig» blir hevet videre i desember. Uten nye prognoser for hånden avsto komiteen fra å kommentere på renteutsiktene utover den helt nære horisonten. Men: Det blir gjentatt at «usikkerhet om virkningene av høyere renter tilsier at styringsrenten heves gradvis». Det støtter vårt syn om at markedets forventninger den siste tiden, om at Norges Bank vil slå til med raskere eller større rentehopp enn det de varslet i september, er overdrevne.
 
Oppramsingen av utviklingstrekk siden sist er balansert. I pressemeldingen slås det fast at oppgangen i norsk økonomi fortsetter «om lag som ventet». Den underliggende inflasjonen, som er på lave 1,2 prosent i øyeblikket, vil trolig bli løftet av økt aktivitet og stigende lønnsvekst framover, «men styrkingen av kronen den siste tiden kan dempe prisoppgangen». Usikkerheten knyttet til pandemien, med et oppsving i smittetilfeller og sykehusinnleggelser, blir trukket fram.
 
Den store snakkisen i finansmarkedene fikk også plass: «Komiteen var opptatt av at forstyrrelser i internasjonale produksjonskjeder kan dempe den økonomiske oppgangen og bidra til høyere prisvekst også her hjemme». Ordlyden illustrerer at det ikke er åpenbart hvordan en optimal renterespons vil se ut. Norges Bank kan komme til å legge seg på en linje der de mener at det er hensiktsmessig å se gjennom en slik type inflasjonsoppgang i Norge, ettersom den kommer i følge med lavere, ikke høyere, økonomisk vekst. For mer om Norges Banks beskjed og den siste tids utvikling i renteutsiktene, se gjerne gårsdagens webinar med mine kollegaer, Kyrre Aamdal og Magne Østnor, her.
 
Stø kurs og tydelig kommunikasjon er derimot ikke en merkelapp som passer Bank of England etter gårsdagens pengepolitiske annonsering. Sentralbanksjef Baileys tale den 17. oktober, der han med referanse til inflasjonsoppgangen sa at «vi i Bank of England har signalisert, og dette er nok et slikt signal, at vi er nødt til å handle», fikk store markedsutslag. Forventet tidspunkt for første renteoppgang, fra 0,1 % til 0,25 % ble flyttet fram i tid, til gårsdagens møte. Det viste seg å være feil: Pengepolitikken ble holdt uendret. Riktignok var ikke beslutningen enstemmig, to stemte i favør av renteheving og tre stemte i favør av en førtidig avslutning av verdipapirkjøpsprogrammet. Men sentralbanksjefen, som hadde raslet med sablene, var ikke blant de som tok dissens. Både pund og renter falt etter annonseringen.
 
Den britiske styringsrenta blir antakelig hevet «i løpet av de kommende månedene», går det fram av referatet. Komiteen ønsker å vente på mer informasjon om utviklingen i arbeidsmarkedet før steget tas. Nå priser markedene inn en heving på 15 basispunkter i desember, og en økning på 25 basispunkter i februar. I våre øyne framstår nok februarmøtet som det mest aktuelle alternativet, ettersom det da har kommet flere datapunkter som kan kaste lys over situasjonen i arbeidsmarkedet. Det var i grunn lite i gårsdagens prognoser som kunne tolkes til inntekt for en mer aggressiv sentralbank. Anslagene for inflasjon på lengre sikt var justert ned, og endte opp marginalt under målet på 2 prosent. Anslagene for økonomisk vekst var justert ned, arbeidsledighetsprognosene var justert opp.  
 
Markedet har nok også gått for langt i sine forventninger om snarlige rentehopp fra ECB, etter vårt syn. Det underliggende inflasjonspresset i eurosonen framstår som langt mindre enn i USA, ettersom tilførselen av penger fra myndighetene til publikum har vært langt mindre spektakulær. Vi tror derfor at deler av den siste tids renteoppgang i eurosonen vil bli reversert, slik at renteforskjellen mot USA øker videre. Renteforskjeller har kommet tilbake som en viktig driver for dette valutaparet i 2021. Vi tror derfor at EURUSD vil trekke videre ned, til 1,15 om tre måneder og til 1,13 om 12 måneder. Les mer om våre oppdaterte prognoser i Ingvild Borgens ferske notat.
 
I dag er amerikanske sysselsettingstall det åpenbare høydepunktet på kalenderen. Etter et skuffende utfall i september, venter både vi og konsensus et oppsving i jobbveksten i oktober. Vårt anslag er 350 000, mens konsensusanslaget er på 450 000.