DNB Markets morgenrapport 24. juni:

Norges Bank klinker til, ser rente over 3%

Norges Bank slutter seg til rekka av sentralbanker som klinker til for å unngå at inflasjonen biter seg fast på et høyt nivå.

RENTA: Norges Bank slutter seg til rekka av sentralbanker som klinker til for å unngå at inflasjonen biter seg fast på et høyt nivå. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 24. jun. 2022
Artikkelen er flere år gammel

Det er behov for en langt høyere rente for å stabilisere inflasjonen rundt målet, uttaler komiteen, som enstemmig besluttet å heve styringsrenta med 50 basispunkter til 1,25 prosent. Det er den største enkelthevingen siden 2002. Utfallet var ikke overraskende, selv om majoriteten av analytikerne, inkludert oss, på forhånd trodde mest på at sentralbanken ville nøye seg med 25 basispunkter. Markedsprisingen indikerte nær 50/50 sannsynlighet mellom de to utfallene.

I tiden som kommer vil rentehoppene trolig være av en normal størrelse, men komme som perler på en snor. Komiteen uttaler at renta mest sannsynlig settes opp til 1,50 prosent i august, og på pressekonferansen bekreftet sentralbanksjefen at den nye rentebanen indikerer rentehevinger a 25 basispunkter også i september, november, desember, januar og mars. Deretter indikeres nok et rentehopp i juni 2023, før banen topper ut på 3,1 prosent. Renteprognosen er på det meste hevet med et helt prosentpoeng sammenlignet med prognosen fra mars, og topp-punktet er 60 basispunkter høyere.

Vi tror Norges Bank vil følge planen fram til mars neste år, men stanse opp på 2,75 prosent (se Kyrres oppdatering). Norges Bank peker selv på at norske husholdninger, med en historisk høy gjeldsgrad, er mer rentefølsomme enn før. De har dermed kuttet betydelig i sine anslag for forbruksveksten neste år. Anslaget på 1,3 prosent kan likevel vise seg å bli for optimistisk gitt kalddusjen som er i vente, i form av en brå og stor renteoppgang kombinert med vedvarende høy inflasjon (inflasjonsanslaget for 2023 er løftet med hele 2 prosentpoeng, til 3,6 prosent) som bidrar til at brorparten av den forventede lønnsveksten (4,5 prosent) blir spist opp. Om sentralbanken får rett i sin forventning om at arbeidsledigheten holder seg svært lav også i årene framover vil det virkelig måtte karakteriseres som en myk landing. Vi tror avveiningene mellom arbeidsmarkedet og inflasjonen kommer til å bli mer krevende enn historien som tegnes i rapporten.

Får vi rett i at den økonomiske utviklingen ute blir dystrere enn Norges Bank anslår, vil også det bidra til at rentehoppene stanser opp tidligere enn planlagt. I eurosonen, vår viktigste handelspartner, har risikoen for et økonomisk tilbakeslag økt i løpet av den siste drøye uken. Tilførselen av gass gjennom rørledninger fra Russland har blitt betydelig redusert, noe som har ført til en kraftig prisøkning. Lagrene må fylles fram mot neste vinter, og Tyskland har høynet beredskapen, og kommer stadig nærmere en beslutning om å rasjonere energibruk blant bedriftene.

Veksten i eurosonen er, allerede før den siste tids forverring av energikrisen, i ferd med å bremse tydelig opp. Den uventede sterke nedgangen i de foreløpige PMI-indeksene for juni måned, særlig for tjenestesektoren, bidro til fall på europeiske børser i går. Rentene på tyske, franske og spanske statsobligasjoner med ti års løpetid falt med hele 20–21 basispunkter, mens italienske falt med 16 basispunkter. Dette smittet over på den norske tiåringen, som endte ned 11 basispunkter. Den norske rentekurven flatet dermed ut, ettersom de korte rentene steg i kjølvannet av Norges Banks haukaktig budskap. Den amerikanske tiåringen har trukket ned 6 basispunkter det siste døgnet, til 3,09 prosent. I valutamarkedet har både den norske krona og euroen trukket svakere i løpet av det siste døgnet. EURNOK noteres nå rundt 10,49, det samme som i går morges, mens EURUSD noteres til 1,0532, 0,3 prosent lavere.

Vi venter også en real oppbremsing i amerikansk økonomi neste år, som følge av Federal Reserves innbitte kamp for å gjenvinne prisstabilitet. I en kongresshøring i går gjentok Fed-sjef Powell budskapet fra pressekonferansen forrige onsdag: Hans dedikasjon til å få ned inflasjonen er «betingelsesløs». FOMC-medlem Bowman var ute og sa at hun støttet en ytterligere renteheving a 75 basispunkter i juli, etterfulgt av noen flere hevinger på 50 basispunkter.

Til slutt: Dagens viktigste nøkkeltall er amerikansk nyboligsalg og den tyske bedriftsundersøkelsen IFO. Klokka 10 får vi dessuten nytt om forbrukertilliten i Norge. 

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Innkjøpssjefsindekser fra begge sidene av Atlanteren i går reflekterte et fortsatt økende aktivitetsnivå, men kom samtidig inn lavere enn ventet. Selv om de dermed signaliserte at optimismen er for nedadgående øynet investorene i det amerikanske aksjemarkedet i går et redusert trykk opp på rentene og i horisonten noe større mulighet for en myk landing for økonomien. Lavere oljepris og dempede renter bidro i tillegg til å redusere inflasjonsfrykten. Dow endte opp 0.6 %, S&P500 sluttet opp 1 % og Nasdaq stengte opp 1.6 %. VIX-indeksen steg marginalt med 0.3 % til 29.1 punkter. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene falt tilbake på 87-98% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Rentene på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger før åpning i Europa på 3.09 %. Det er opp 6 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Futureskontrakten på S&P500 indikerer i morgentimene en åpning opp 0.7 % i det amerikanske markedet i ettermiddag.

Inspirert av vendingen opp i USA og de mer positive signalene fra futuresmarkedet stiger de asiatiske markedene i morgentimene i dag. Tall som viser en prisstigning på linje med forventningene, kombinert med en stabil Yen mot USD, gjør sammen med utviklingen i USA at Nikkei-indeksen kort før markedet stenger for helgen er opp med 1.2 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig opp med inntil 1.7 %. Mens aksjemarkedene i Sverige og Finland i dag vil være stengt i forbindelse med feiringen av midtsommer vil vi i det norske markedet før åpning, og i baklyset fra gårsdagens renteøkning, få anledning til å bekymre oss over den samlede kredittveksten i husholdningene gjennom mai. Ute i Europa får vi oppdateringer av detaljhandelen i UK, en tysk IFO-måling av forventningene og en belgisk bedriftstillitsmåling som ansees som en relativt tidlig indikator for den generelle stemningen i hele Eurosonen. Kort før stengetid i det norske markedet i ettermiddag får vi også en oppdatering av den amerikanske forbrukertilliten for juni og salgstallene for nye boliger gjennom mai. Ettermiddagens forbrukertillitsmåling fra University of Michigan er den andre runden med tall for juni. Den forrige, lagt fram 10. juni, kom inn på 50.2 punkter. Målingen var dermed den hittil svakeste siden offentliggjøringene startet i 1952 og bidro til at S&P500 samme dag var ned med 2.9 %. 

I oljemarkedet ser aktørene fortsatt begrenset grunn til å vri oppmerksomheten over fra de mer resesjonsdrevne etterspørselsbekymringene og over på en større uro for tilbudssiden. WTI-prisen i USA fortsatte i går ned med USD 2.04 pr. fat til USD 104.12 pr. fat, men har før åpning i Europa hentet seg noe inn igjen og ligger i øyeblikket på USD 104.53 pr. fat. Før åpning i Europa ligger Brent-prisen på USD 110.04 pr. fat, hvilket er ned USD 1.27 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Strøm- og IT-problemer hos EIA skal ha medført at publiseringen av de amerikanske oljelagertallene for foregående uke har uteblitt denne uken. En mulig lageroppdatering vil bli sendt ut i løpet av mandag.

Selv om fordelene av stigende renter er avtakende etter hvert som vi får et høyere utgangspunkt venter vi at økende marginer vil styrke bankenes netto renteinntekter fremover. Lave belåningsgrader innen næringseiendom, redusert eksponering mot syklisk industri og høye oljepriser gjør videre at vi mener banksektoren bør være godt posisjonert for å håndtere en eventuell økende kredittrisiko. På dagens kursnivåer verdsettes sektoren i gjennomsnitt med en P/E på 9.3x basert på våre estimater for 2023.  Våre foretrukne kandidater innen sektoren er Sparebank1 SR-Bank, hvor vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 146 pr. aksje, og Sparebank1 SMN, hvor vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 160 pr. egenkapitalbevis. Sparebank1 SR-Bank stengte i går på NOK 109.70 pr. aksje, mens Sparebank1 SMN stengte på NOK 118.40 pr. egenkapitalbevis.