DNB Markets morgenrapport 19. august:

Norges Bank lar seg trolig ikke vippe av pinnen

Sentralbanken har vært helt eksplisitte på at styringsrenten skal opp i september.

EKSPLISITTE: Sentralbanken har vært helt eksplisitte på at styringsrenten skal opp i september. Foto: NTB scanpix
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 19. aug. 2021
Artikkelen er flere år gammel

Dagens møte er et såkalt mellommøte, uten ny pengepolitisk rapport, nye makroprognoser, ny rentebane eller pressekonferanse. Men denne gangen skal sentralbanksjef Olsen holde et foredrag og delta i en paneldebatt i Arendal like etter annonseringen, og vi kan få noe mer informasjon om vurderingene enn i pressemeldingen. Sentralbanken har vært helt eksplisitte på at styringsrenten skal opp i september, og av innenlandske forhold er det lite som skulle tilsi at den vurderingen er endret. BNP-veksten og en svakere krone trekker renteutsiktene opp, mens inflasjonen har vært marginalt lavere enn ventet og trekker ned. Viktigst er imidlertid at vaksineutrullingen fortsetter, og med de siste Moderna-dosene noe raskere enn ventet ved forrige rentemøte i juni. Samtidig fortsetter gjenåpningen i tråd med sentralbankens forventning, den la til grunn at trinn fire ikke skulle starte før «innen utgangen av august». Ser vi til de utenlandske faktorene har nok disse opptatt mye av diskusjonen i hovedstyret denne gangen. En ting er at oljeprisen har kommet noe ned, men rentefallet internasjonalt har vært betydelig, selv om rentene har kommet noe opp den siste måneden. Økt spredning av delta-varianten har blitt en større usikkerhetsfaktor også for Norges Bank. Men regjeringen har vært tydelige på at så lenge vaksinasjonen skrider fremover, er det viktigere enn smittetallene, forutsatt at sykehusinnleggelsene ikke øker. Men i korte trekk, det er status quo for Norges Bank som fortsatt vil kommunisere at styringsrenten skal opp med en første heving på det neste møtet i september.

Nedtrapping av verdipapirkjøpene rykker nærmere, men tidfestes ikke ennå. Referatet fra det siste rentemøtet i Fed viser at det fortsatt hersker uenighet om når det vil være riktig å trappe ned verdipapirkjøpene, slik det også har fremkommet i representantenes taler den siste tiden. Referatet viser likevel at et flertall venter at det er gjort «betydelig videre fremgang» mot komiteens mål om maksimal sysselsetting og inflasjon i løpet av året, og at en nedtrapping derfor trolig kan starte i år. At det skulle skje allerede i tredje kvartal virker nå usannsynlig, da burde det vært konsensus på møtet i juli om det slik at det kunne varsles i god tid som lovet.

Et flertall mener målet om gjennomsnittlig inflasjon nær 2 prosent er nådd. Det er selvfølgelig utviklingen i økonomien og pandemien som bestemmer når det faktisk blir nedtrapping. Der komiteen tidligere har knyttet en normalisering av pengepolitikken opp mot fremgang både for inflasjonen og i arbeidsmarkedet, ble arbeidsmarkedet fremhevet som det området hvor målet for pengepolitikken ikke er nådd ennå. Et flertall mente nemlig at inflasjonsutviklingen nå tilfredsstiller Feds gjennomsnittlige inflasjonsstyring (AIT), der man etter perioder med inflasjon under målet skal søke å ha inflasjon moderat over målet slik at inflasjonen i snitt er nær 2 prosent.

Delta-varianten en stadig viktigere risikofaktor. Bidro til kuvending på New Zealand. Referatet fra Fed-møtet fremhevet flere ganger bekymring for konsekvensene av delta-varianten med økende smitte og stadig flere sykehusinnleggelser, særlig i statene med lav vaksinedekning. På tirsdag stengte New Zealand ned i en uke etter at det ble oppdaget et smittetilfelle med antatt delta-variant. Landet har som Australia slitt med treg vaksineprogresjon etter å ha satset på AstraZeneca sin vaksine, og ønsker å unngå langvarig nedstengning slik Australia nå opplever. Til tross for å ha signalisert en renteheving på møtet natt til i går, avsto sentralbanken fra å heve renten. Det fikk, ikke overraskende tydelige markedsutslag. Markedet hadde nemlig priset inn en ikke ubetydelig sjanse for at renten skulle heves med 50 basispunkter. Rentene falt betydelig, og priser i dag kun 2/3 sjans for en renteheving på neste rentemøte i oktober. New Zealand dollar har svekket med om lag 2 prosent til det svakeste nivået siden november i fjor.

Det ble en svak dag i markedene i går. Europeiske børser endte +/-0, mens amerikanske aksjemarkeder falt etter Fed-referatet ble publisert og endte dagen ned om lag 1 prosent. Oljeprisen er 2,7 prosent lavere enn i går morges like i overkant av $67/fatet. Dollaren styrker seg videre, og EURUSD er nå under 1.17. Kronen har klart seg relativt godt i dette klimaet, og handler nær 10.43 mot euro og 8.93 mot dollar.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Selv med positiv hjelp fra selskapsrapporteringen la en pandemidrevet bekymring for gjenåpningstakt og vekstutsikter sammen med lavere råvarepriser og en mulig start på nedtrappingen av Feds obligasjonskjøp allerede i inneværende år press på det amerikanske aksjemarkedet i går. Nedgangen kom den siste timen. Dow og S&P500 lå ved stengetid ned 1.1 %, mens Nasdaq på samme tidspunkt var ned 0.9 %. Volumet på de tre hovedindeksene kom inn på 82-89% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var opp med 20.4 % til 21.6 punkter, mens renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner lå uendret på 1.26 %. Renten ligger i morgentimene i dag på 1.26 %, ned 1 basispunkt i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.

De asiatiske markedene følger videre ned i morgentimene i dag. I Japan er Nikkei-indeksen kort før stengetid ned 0.7 %, mens de viktigste kinesiske indeksene samtidig er ned inntil 1.8 %. I tillegg til at vi før det norske markedet åpner vil ha fått Q2-rapporter fra et tjuetalls selskaper vil oppmerksomheten utover formiddagen i dag blant annet også være på rentemøtet i Norges Bank. Her handler det i første rekke om hvorvidt det kommer noen signaler som kan endre forventningene til en første renteøkning ved det neste rentemøtet i september.    

Oljelagertallene lagt fram i USA i går bekreftet for forrige uke et større trekk på råoljebeholdningene enn opprinnelig ventet. Mer usikre etterspørselsutsikter gjør sammen med en uventet vekst i drivstoffbeholdningene at oljeprisene likevel har trukket ned i morgentimene i dag. WTI-prisen var i USA i går ned med USD 1.33 pr. fat til USD 65.29 pr. fat. Prisen har i morgentimene i dag falt videre til USD 64.41 pr. fat. Brent-prisen ligger før åpning i dag på USD 67.32 pr. fat, ned USD 1.92 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. 

Lerøy Seafood har i dag lagt fram rapporten for Q2. Operasjonell EBIT for kvartalet kom her inn på NOK 583 mill., mellom 4-12% lavere enn vårt estimat og konsensus. Mens videreforedlingsvirksomheten ser ut til å levere bedre tall enn ventet, og i tillegg fikk drahjelp av engangseffekter, kom de øvrige divisjonene inn noe svakere enn ventet. Videre ser ledelsens guiding for kostnadsutviklingen i andre halvår positiv ut. Kursen stengte i går på NOK 80.44 pr. aksje. Vi har før eventuelle justeringer på grunnlag av dagens rapport en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 90 pr. aksje.

I NRC Group viser dagens oppdatering at omsetningen i Q2 kom inn på NOK 1.5 mrd. mot vårt estimat på NOK 1.5 mrd. og konsensus på NOK 1.6 mrd. Fokus her ligger også på EBITA-marginen og denne endte i kvartalet på 3 %. Selskapet gjentar en guidet EBITA-margin på 1.75-2.5% for hele inneværende år. Den langsiktige målsettingen er å løfte marginen til 7 %. Ordreinngangen lå i Q2 på NOK 2.2 mrd. mot vårt estimat på NOK 1.8 mrd. Mer visibilitet på den forventede marginen i ordreboken vil være et av punktene vi vil se på i forbindelse med dagens presentasjon. Etter tidligere skuffelser er det nå opp til selskapet å overbevise om at marginene går i riktig retning, og utfordringen for investorene er å prøve og forskuttere når dette eventuelt vil skje. Før eventuelle justeringer på grunnlag av dagens rapport har vi en holdanbefaling med et kursmål på NOK 17 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 15.76 pr. aksje.