Norges Bank må nå veie opp effektene av krigen i Ukraina

Fra før hadde Norges Bank signalisert en heving på en kvarting nå, og det tror vi de også vil gå for. Samtidig har flere forhold bidratt til å løfte rentebanen. Krigen gitt utslag i høyere olje- og gasspriser, sterkere krone, og høyere prisvekst. Regionalt nettverk viste god kapasitetsutnyttelse blant bedriftene, og utsikter til at lønnsoppgjøret vil kunne bli høyere enn Norges Bank ventet. Boligprisene har også økt mer enn Norges Bank ventet. Internasjonalt har prisveksten vært sterkere enn her hjemme, og vi ser at styringsrenteforventningene der ute har trukket seg godt opp. Men samtidig utgjør krigen et tilbakeslag for den økonomiske aktiviteten hos våre aller største handelspartnere i Europa, og skapt nokså omfattende usikkerhet i finansmarkedene. Samlet sett tror vi nok at rentebanen vil heves, men at Norges Bank nok vil gå mer forsiktig fram. Se Kyrres forhåndsomtale her.  

Biden er i dag i Europa på besøk hos NATO. Trolig lanseres det nye sanksjoner mot Russland. På forkant har Tysklands kansler, Olaf Scholz, advart mot at en eventuell EU energiembargo vil slå tilbake på den europeiske økonomien og trigge en resesjon. Med få tegn til fremgang i Ukraina, er det mulig med ytterligere opptrappinger i den økonomiske krigføringen. Putin vil kunne komme med nye utspill, som blokaden av eksport ut fra Svartehavet, eller potensielt stenge gasskranene til Europa. Krigen, og energiprissjokket, har bidratt til at Europeisk forbrukertillit falt som en sten.
 
Putin ber Gazprom om å kun selge gassen i rubler. Dette ser ut til å være et utspill mot at de russiske sentralbanksreservene er fryst. Rubelen reagerte ikke nevneverdig, men de europeiske gassprisene (TTF M1) steg raskt til en topp på over 131 euro/MWh i går. De har siden trukket ned igjen til 107 euro/MWh ved stengetid. De europeiske gassprisene har vært svært volatile, de steg kraftig tidlig i krigen, doblet seg til over 227 euro/MWh på toppen, før de kom ned til førkrigsnivåer. Denne nedgangen er nok et uttrykk for at gassmarkedene tok innover seg at gasshandelen faktisk skulle skjermes fra de økonomiske sanksjonene, da Europa faktisk økte mengden med russisk rørgassimport etter invasjonen. At Putin nå kun vil motta rubler, kan åpne salgskontraktene mellom Europa og Gazprom opp for reforhandlinger, slik at Europa kan avslutte de og fase ut gasskjøpene raskere. Vi vet ikke helt om det vil skje. Men gitt at rørinfrastrukturen mellom vest- og Øst-Russland er begrenset, og den russiske LNG-produksjonskapasiteten likeså, så betyr det at den russiske rørgassen som nå sendes til Europa, i realiteten ikke har noen alternative markeder. Samtidig blir det også krevende for Europa å finne nok erstatning for den russiske rørgassen. At gassprisene ikke stiger videre, betyr nok at dette scenarioet foreløpig ikke tillegges noe stor vekt.
 
Oljeprisen stiger videre, men vi har nok ikke fullt tatt inn over oss dieselskvisen som venter rundt svingen. Brent M1 er nå igjen over 122 dollar fatet. Høy og stigende oljepris er viktig når vi skal tenke på prispresset i tiden fremover. Det er også en del av forklaringen på det sterke nivået for den norske kronen. EURNOK handles under 9,53 i skrivende stund. Oljehandelen skal, som gass, i prinsippet skjermes fra sanksjonene. I et globalt oljemarked, spiller ensidige embargo mot russisk oljeimport en begrenset rolle. Viktigere er den globale selvsanksjoneringen fra oljeselskap, banker og skipere. Om den russiske oljen ikke selges, så gjør den begrensede lagringsinfrastrukturen, at russisk produksjon også må stoppe opp. Denne selvsanksjoneringen gjelder også for diesel og annet russisk oljeprodukteksport, det er nå tydelige tegn til at det er knapphet på særlig diesel. Om ikke flere fat finner veien til markedet, så er det dermed duket for videre prisoppgang for råolje.  

Riksbanken vil trolig fremskynde rentehevingen. KPIF utenom energi, løftet seg betraktelig til hele 3,4 prosent i februar. Oppgangen i prisene har vært bredt og sterkere enn Riksbanken så for seg, og kommer samtidig som det er godt fart i den svenske økonomien. Riksbanken har siden gitt fra seg flere haukaktig signaler, fra uttalelsene til sentralbanksjefen Yngves, og sist i går da visesentralbanksjef Breman sa at høyere inflasjon gjør det «rimelig» å heve renten i Sverige tidligere (Riksbanken indikerte ved siste rentemøte første heving i 2024). Markedsprisingen har tatt dette inn over seg. Vi ser nå for oss at Riksbanken vil fremskynde sin første renteheving til november i år (tidligere forventet vi første heving i 2023), og at reporenten heves jevnt til 1,0 prosent i juli 2023. Deretter tror vi Riksbanken vil heve saktere, og at reporenten når 1,5 prosent i april 2024.