Norges Bank mer forsiktig til verks

Som ventet hevet Norges Bank styringsrenten med 50 bp til 2.25 %. Selv om vi kommer fra et høyt tempo i norsk økonomi, med svært høy kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet, så er toppen nådd og vi vil snarlig komme til nedkjølingen i økonomien. Nå er rentene kommet på et nivå som virker innstrammende på økonomien, ifølge Norges Bank, og med det så har sentralbanken begynt å tråkke på bremsen. Særlig husholdningene vil merke innstrammingen i politikken. Fremover er Norges Banks rentebane justert litt opp slik at rentetoppen er løftet marginalt, med toppen på 3.11 % i 3. kvartal 2023 før den deretter holdes uendret, og bikker nedover. Det er dermed slik at Norges Bank ikke skal like kraftig til verks fremover, som det markedsforventningene lå an til på forkant av møtet, og heller ikke sammenlignet med den amerikanske sentralbanken. Les Kyrre sin kommentar her.

Selv om totalinflasjonen er ventet å avta, er det viktig å hindre at høyere forventninger til prisveksten fester seg. Rentehevingene skal sørge for at den høye underliggende prisveksten ikke sprer seg. At totalinflasjonen avtar, henger sammen med at farten i prisoppgangen for en rekke råvarer har dempet seg. Bare at takten på råvareprisoppgangen stanser opp, altså at prisene holder seg på de høye nivåene, gir base-effekter og trekker ned prisveksten. I tillegg er det slik at flere råvarepriser på matvarer, metaller, faktisk allerede har falt fra toppen, og trukket nedover. Nå er det fremdeles stor usikkerhet knyttet til vinterens gass- og energikrise i Europa, og ikke minst politikernes evne og vilje til å samarbeide om støttepakker og energirasjonering ved mer styrte kutt i etterspørselen. Slik sett er det en del usikkerhet fremover fremdeles.

Bank of England hevet rentene med 50 bp til 2.25 % i går. Mens også denne hevingen var ventet, hadde medlemmene i pengepolitisk komité et mer sprikende syn. Mens 5 av medlemmene stemte for hevingen på 50 bp, ønsket 3 en enda kraftigere renteoppgang med 75 bp heving, og 1 ønsket en heving på 25bp. Myndighetene i Storbritannia, med den nye Truss regjeringen, har kommet med forslag for svært rause støttetiltak for å kompensere husholdningene for de høye gass- og kraftprisene, med et pristak som skal innføres. Selv om dette demper de umiddelbare inflasjonsimpulsen fra de volatile og høye gassprisene, vil tiltakene også kunne være med på å løfte inflasjonstrykket litt lenger ut i tid, noe sentralbanken vil se nærmere på ved møtet i november. Les Knut sin kommentar om rentemøtet her.

Markedene har fortsatt med å ta inn over seg de haukaktig signalene fra Fed. Oppgangen i de lange amerikanske rentene, statsobligasjoner med 10 års løpetid, steg kraftig i går, og er nå i skrivende stund over 3,71 %, altså det høyeste nivået på et tiår. At den amerikanske sentralbanken nå legger an til en høyere rentebane lengre fram i tid, og tross utsiktene for et økonomisk tilbakeslag, bidrar til dette. Den sprikende pengepolitikken mellom Japan, som nå fortsetter med sin ultraekspansive pengepolitikk, og de andre industrialiserte landene som har hevet styringsrentene raskt, har ført til en kraftig svekkelse i yen. Den japanske sentralbanken har i går faktisk måttet intervenere for å stabilisere valutaen. Det kan også ha bidratt til bevegelsene. Børsnedgangen har fortsatt gjennom gårsdagen. Mens S&P 500 i USA trakk seg ytterligere ned med 0.8 %, falt Stoxx 600 i Europa med 1.8 %, og børsnedgangen fortsetter i Asia, mens futures antyder en ytterligere nedgang.

Oljeprisen har svingt, men har endt stort sett uendret gjennom de siste ukenes markedsuro, med Brent M1 fremdeles rundt 90 dollar fatet. Motstridende faktorer og stor usikkerhet som trekker hver sin retning, er trolig en forklaring på dette. På etterspørselssiden er økende resesjonsfrykt globalt med på å presse prisene ned. Samtidig er det ventet store sjokk på tilbudssiden når de store lagerslippene stanses, og når EUs oljeembargo mot Russland innføres. At dette er ventet å skje mens OPEC+ har helt tydelig begrenset med ledig produksjonskapasitet, presser oljeprisene opp.

På nøkkeltallskalenderen i dag får vi de første anslagene for PMI i september. Etter gårsdagens store fall i forbrukertilliten i eurosonen, ligger det an til at PMI indikatorene viser til både svak utvikling i industrien og tjenestesektor.