DNB Markets morgenrapport 19. mars:
I går var den store hendelsen her hjemme Norges Banks rentemøte.
Det ble som ventet ingen endring i renten denne gangen, men det var mye spennende stoff som ble lagt fram i den pengepolitiske rapporten. Det kom kanskje ikke som en stor overraskelse at Norges Bank signaliserte tidligere heving. Likevel var det noe en noe mer haukaktig Norges Bank enn vi hadde forventet. Rentebanen ble oppjustert med noe sannsynlighet for heving i september og stor sannsynlighet for heving innen utgangen av desember. Norges Banks kommunikasjon er at styringsrenten mest sannsynlig vil bli satt opp i løpet av andre halvår i år.
Den umiddelbare markedsreaksjonen reverserte seg etter hvert. Kronen gikk sterkere rett etter publisering, men kom etter hvert tilbake til nivåene før publisering. Det kan derfor virke som inntrykkene fra rapporten var om lag som forventet. Mine kollegaer Magne og Kyrre diskuterte hvorvidt Norges Banke leverte som forventet rett etter rapporten ble offentliggjort. Opptaket av sendingen finner du her. En kommentar er også tilgjengelig her.
Bakgrunnen for å heve rentebanen, er at utsiktene for norsk økonomi er bedret. Utsikter for en raskere økonomisk innhenting blant våre internasjonale handelspartnere, økt tempo i vaksinering og høyere olje- og gasspriser er de viktigste faktorene for at den nåværende vekstbanen er høyere enn den forrige. Dette har i sin tur gitt rom for å løfte renten.
At det skal gå bedre raskere, er fortsatt sensitivt for endringer i smitte og vaksine. Grunnlaget for vaksineutrulling som ble brukt til rapporten var FHIs prognoser fra februar, og var sånn sett noe foreldet allerede før AstraZeneca-vaksinen ble satt på vent. Norges Bank ser for seg et smittebilde som tillater gjenåpning fra slutten av mai og gjennom sommeren, samtidig som vaksineutrullingen fører til at de fleste over 18 er vaksiner innen utgangen av august. Dermed skal det bli god fart i økonomien i andre halvår. Målt ved produksjonsgapet, skal dette være lukket ved utgangen av året – et halvt år tidligere enn antatt i rapporten fra desember. En av faktorene som bidrar til at produksjonsgapet lukkes, er at ledigheten er forventet å falle kraftig. Så kraftig, at prognosen for gjennomsnittlig registrert ledighet for 2022 er på 2,4 prosent. Enkelte har reagert på at det virker optimistisk, gitt at dette er svært likt det nivået vi hadde før krisen. På den annen side kan det anføres at ledighetsøkningen under pandemien er av en sort som reverseres raskt når det først åpnes opp igjen.
Det var ikke bare Norges Bank som kom med sin rentebeslutning i går, også Bank of England offentliggjorde sin rentebeslutning. Denne viste ikke overraskende at renten holdes uendret på 0,1 prosent. Også verdipapirkjøpsprogrammet ble holdt uendret. Bank of England la vekt på at det er bedre utsikter for økonomien nå, samtidig som det er svært stor usikkerhet. Bank of England vil observere markert forbedring før de rører renten. Våre prognoser indikerer at Bank of England vil holde renten uendret helt til starten av 2024. Se Knuts kommentar her.
I markedene har lange renter steget og amerikanske børser falt. Etter en positiv dag på europeiske børser, surnet stemningen til under handelen i USA. 10-årsrenten i USA var over 1,75 prosent på et tidspunkt og teknologiaksjene på Nasdaq falt kraftig. I Asia har tendensen fortsatt, med til dels store fall (-1,5 til -2,5 prosent) på de store asiatiske børsene. Topix i Japan et lite lyspunkt, opp om lag ett prosent etter at Bank of Japan avholdt sitt rentemøte og erklærte at de vil fokusere kjøp av fond på Topix-indeksen. Dermed avsluttes ti år med kjøp av fond som følger Nikkei 225, som ikke overraskende har falt etter nyheten.
Også oljeprisen falt kraftig i går, med om lag 5 dollar fatet, og handler nå på 63,25 dollar fatet. Børsfall, høyere renter og oljeprisfall kan muligens forklare hvorfor kronen beveget seg svakere gjennom ettermiddagen og kvelden i går. I øyeblikket handler den på 10,15 mot euro. EURUSD har beveget seg tilbake til nivået før Fed avholdt sitt rentemøte, rett i overkant av 1,19.
Etter nøyere vurdering kom aktørene i det amerikanske rentemarkedet i går fram til at kombinasjonen akselererende vekst og en sentralbank som signaliserer at de ikke vil sette på bremsene før i 2023 innebærer risiko for at de senere må fremskynde en renteøkning. Stigende tiårsrente sendte dermed sammen med fallende oljepris og uro for pandemiutviklingen i Europa også aksjemarkedet ned. Rotasjonen fortsatte samtidig i et etter hvert kjent mønster ved stigende renter; fall for energi- og teknologisektorene og oppgang i sektorer som finans og defensive forbrukersegmenter. Dow var ved stengetid i går ned 0.5 %, S&P500 sluttet ned 1.5 % og Nasdaq endte ned 3 %. Volumet på de tre hovedindeksene endte på 92-110% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Renten på den amerikanske tiåringen ligger nå i morgentimene på 1.70 % etter å ha vært på 1.75 % i går. VIX-indeksen snudde i går opp 12.2 % til 21.6 punkter.
De asiatiske markedene følger med ned i morgentimene i dag og etter at Bank of Japan i tillegg har lagt inn nye begrensninger på sine kjøp av aksjer er Nikkei kort før stengetid ned 1.5 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig ned inntil 2.6 %. I tillegg til å følge med på renteutviklingen i USA og pandemiutviklingen i Europa vil markedene i dag også blant annet holde et øye med risikoen for en ny omdreining av handelskonflikten mellom USA og Kina. På den mer positive siden la FedEx i går fram kvartalstall etter stengetid i USA. Bedre tall enn ventet gjorde sammen med guidingen for året at aksjen etter stengetid steg med i overkant av 4 %.
I oljemarkedet gikk WTI-prisen i USA i går motsatt vei av USD-kursen og rente og endte dermed ned USD 5.23 pr. fat til USD 59.38 pr. fat. Prisfallet har roet seg i morgentimene i dag og WTI ligger i øyeblikket på USD 59.76 pr. fat. Brent-prisen ligger før markedene åpner i Europa på USD 63.02 pr. fat, hvilket er ned USD 0.32 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Blant selskapene som presenterer seg på DNB Markets SMB konferanse neste uker er Skistar. Selv om skianleggene blant annet i Hemsedal, Trysil, Åre og Sälen alle har vært påvirket av pandemien vil de norske destinasjonene i et normalår ha en større andel utenlandske gjester og dermed kunne merke mest til nedstengninger og andre begrensninger. Selskapet legger i dag fram rapporten for perioden desember-februar og det innebærer et utfordrende sammenligningsgrunnlag år/år når det gjelder rapporterte tall. Nivået på reserveringer inn mot avslutningen av skisesongen utgjør en ytterligere usikkerhetsfaktor. Ser vi litt gjennom denne kortsiktige usikkerheten venter vi imidlertid at veksten kommer tilbake etter hvert som anleggene igjen åpnes også for utenlandske gjester. Selskapet sitter videre med en betydelig tomtebank som i kombinasjon med økt satsing på utvikling av et helårstilbud på destinasjonene vil kunne skape merverdier. Kursen har kommet ned de siste dagene og endte i går på SEK 125.80 pr. aksje. Før eventuelle justeringer på grunnlag av dagens og kommende onsdags presentasjon har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på SEK 155 pr. aksje. I tillegg til Skistar vil også software- og appleverandøren Skitude presentere seg på neste ukes konferanse. Selskapets programvare retter seg i først rekke mot det globale markedet av skidestinasjoner og et spørsmål vil være i hvilken grad pandemien har påvirket denne kundegruppen til å forberede nye løsninger.