Norges Banks lenge varslede marskutt henger i en tynn tråd

Konsumprisveksten utenom energivarer steg med hele seks tideler, til 3,4 prosent år/år i februar. Det var langt over Norges Banks anslag på 2,7 prosent, og også høyere enn vårt eget anslag på 3,0 prosent. For detaljer, les Kyrres notat.

Det er hovedsakelig prisveksten på norskproduserte varer og tjenester som bidrar til oppgangen. En oppgang i matvareprisene på hele 7,5 prosent år/år bidrar mye, men det gjør også høyere prisvekst på tjenester. Det er klare tegn til at bedriftene nå velter deler av den siste tids høye lønnskostnadsvekst over til forbrukerne. En kraftig oppgang i strømprisene sendte samlet inflasjon opp til 3,6 prosent år/år, ett prosentpoeng over Norges Banks anslag. Det går mot oppjustering når Teknisk Beregningsutvalg i dag legger fram et oppdatert inflasjonsanslag for 2025, noe som ikke vil dempe arbeidstakernes lønnskrav i vårens lønnsoppgjør.

Vi endret derfor vår prognose i går, og holder en knapp på at Norges Bank lar renten ligge i ro den 27. mars. Vi tror tidspunktet for første rentekutt skyves til høsten, nærmere bestemt til september. De klare tegnene til at den underliggende inflasjonen er på vei opp igjen, fra et nivå som i utgangspunktet var klart høyere enn målet, vil veie tungt i denne beslutningen. Fortsatt lav arbeidsledighet og sterk vekst i boligprisene indikerer dessuten at det ikke haster med å levere rentekutt.

Merk at prognoseendringen satt langt inne for vår del, ettersom Norges Bank så sent som den 22. januar leverte krystallklar guiding: «- Trolig setter vi renten ned i mars». Norges Bank legger stor vekt på å være forutsigbare. Et godt eksempel er desember 2023, da Wolden Bache og co. leverte rentehoppet som de varslet om på det foregående møtet i november. Helt i oppløpet til desembermøtet hadde analytikerkorpset (inkludert oss) endret sine prognoser, og trodde hevingen ville bli avlyst. Det viste seg å være feilaktig, og understreker at fersk guiding fra Norges Bank bør legges stor vekt på. Vi kan derfor langt fra utelukke at sentralbanken velger å levere marskuttet, for så å heller skyve videre rentekutt ut i tid.

Det amerikanske børsfallet, som preget forrige uke, tiltok i styrke i går. Teknologibørsen Nasdaq falt med hele 4,0 prosent, det største fallet på to og et halvt år. Elon Musks Tesla ledet an, med en nedgang på hele 15,4 prosent. Hovedindeksen S&P 500 falt med 2,7 prosent. Krona har likevel styrket seg. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 11,68 og 10,75, henholdsvis åtte og ti øre lavere enn mandag morgen.

Markedsaktørenes tro på en «Trump-put» er i ferd med å svinne. Det har vært knyttet mye håp til teorien om at presidenten ser på børsene som en levende meningsmåling, og at han derfor vil trekke seg fra sine drastiske politikk (høye tollmurer, kutt i offentlig sektor og konfrontasjon med tidligere allierte) dersom aksjemarkedene reagerer sterkt negativt. Nå priser markedene i økende grad inn muligheten for en økonomisk nedtur, og dermed faller også lange renter. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid falt med hele tolv basispunkter i går, til 4,18 prosent. Det er 62 basispunkter lavere enn toppnivået før omslaget startet den 14. januar.

Vi tror lange renter vil komme til å by på en solid rekyl senere i år. Som Knut skriver i dette ferske notatet, mener vi at en tilsynelatende svak økonomisk start på året skyldes midlertidige faktorer. Vi forventer at den underliggende økonomiske veksten slett ikke kollapser, men heller avtar til mer normale nivåer i år og neste år, samtidig som arbeidsmarkedet holder seg stramt og inflasjonen stiger opp mot 4 prosent til sommeren 2026. Med en slik utvikling er det sannsynlig at neste renteendring i USA blir en heving mot slutten av året, heller enn at sentralbanken leverer i overkant av tre kutt innen 2025 er omme, slik markedsprisingen nå indikerer.