Norsk industriproduksjon fortsetter i stabilt sideleie

Norsk industriproduksjon fortsetter i mer eller mindre stabilt sideleie. Tross energikrise og de høye elektrisitetsprisene, steg norsk industriproduksjon med 0.7 prosent i september. Industriproduksjonen i tredje kvartal samlet sett fortsetter dermed den flate trenden. Oppgangen ble likevel 0.4 prosent fra forrige kvartal. Særlig raffineri, kjemisk og farmasøytisk industri økte produksjonen fra forrige kvartal, men dette knyttes til at produksjonen normaliserte etter vedlikeholdsstans tidligere.

Oppgang i Sentix indeksen, som måler investorenes sentiment i eurosonen. Bildet er ikke like beksvart som forrige måned, men utsiktene er fremdeles ganske dystre. En mulig forklaring på den lille oppgangen i sentimentet, er den kraftige korreksjonen ned for de europeiske gassprisene. Siden toppen i slutten av august, har TTF med levering om en måned, trukket ned med mer enn 65 prosent. TTF med kortere levering falt mye mer. Nedgangen er de europeiske gassprisene skyldes flere forhold. Vi har allerede observert tydelig produksjonsstans blant gasskrevende industri på grunn av de høye prisene. Noe av nedetiden er midlertidig, andre legges trolig ned. En annen viktig grunn til prisfallet, er flaks med mildværet i høst, som har bidratt til lavere gassbruk i oppvarmingssektoren. Det er ikke sikkert vil fortsette inn mot vinteren. I tillegg har lav gassetterspørsel fra Kina, vært en viktig grunn til at LNG-tilgjengeligheten har vært såpass god gjennom året. Europa går nå inn mot vinteren med nesten fulle gasslagre. Men med krigen i Ukraina og president Putin som ikke skyr unna å bruke energivåpenet, er nok den underliggende ubalansen i det europeiske gassmarkedet langt fra løst.  

IEA varslet nylig at normalisert gassforbruk i Kina, vil gjøre det svært krevende å fylle de europeiske gasslagrene til sommeren. Her vil jeg bare legge til et lite, men viktig punkt. Det er lett å gå i fellen hvor man tenker null-Covid gir svak økonomisk vekst, som igjen gir laber kinesisk gassetterspørsel. Denne argumentasjonsrekken setter til side den økte betydningen av kull i Kina. Siden den kinesiske kullkrisen i fjor høst, og etterfulgt av krigen i Ukraina, har Kina bevisst og massivt skalert opp egenproduksjonen av kull (selv om det er en del usikkerhet omkring kvaliteten på dette kullet). Gjort om til gass ekvivalenter, er økningen i kinesisk kullproduksjon noe som 200–275 BCM/år. La dette bare synke litt inn – til sammenligning importerte hele EU ca. 165 BCM/år av russisk gass totalt sett i fjor. Industriproduksjonen i Kina har faktisk holdt seg veldig robust tross nedstengingene. I stedet for coal-to-gas switching, får vi dessverre det motsatte. Fremover, blir Kinas strategi med tanke på kullbruk viktig å følge med på.

Bank of England har måttet se gjennom ganske store omveltninger i regjeringens finanspolitikk. Pendelen svingte voldsomt fra Liz Truss sine store skattekutt, til Rishi Sunak sine foreslåtte skattehevinger. Nå ser det ut til at den nye finansministeren planlegger ytterligere justeringer omkring arveavgift. Som sjeføkonomen Pill fremhevde i går, det er ved desember-møtet til Bank of England at kunne se nærmere på de finanspolitiske vilkårene for britisk økonomi.

Luften siger litt ut av de kinesiske børsene. Gjenåpningshåpet omkring Kinas null-Covid strategi ser ut til å endelig ha dempet seg, muligens hjulpet av rapporter om at det vil bli en kontroller og dermed lengre prosess, som kan vare til utgangen av 2023. I tillegg ser det ut til at nyhetene omkring ny smitteoppblomstring i Kina, særlig i Guangzhou provinsen, demper utsiktene på kort sikt. Børsene i USA steg derimot litt mer gjennom gårsdagen med S&P 500 opp 1.0 prosent, mens også de europeiske børsene trakk oppover med Stoxx 600 opp 0.3 prosent.

I morgen tidlig våkner vi til nyheter fra det amerikanske mellomvalget. Meningsmålingene har svingt en del, men i de siste dagene har flere pekt mot en «rød bølge», der republikanere er ventet å vinne flere seter i begge husene i kongressen. Treffsikkerheten til meningsmålingene har vært noe mer variabel de siste årene, så vi venter i spenning. Dersom Demokratene minsker flertallet, eller mister den, gjør det president Bidens neste to år i det Hvite Hus mer krevende. I oppløpet til valget har Trump videre hintet sterkt om en retur til politikken. Ellers på nøkkeltalls-kalenderen i dag er det verdt å følge med på signalene fra NFIB for å ta temperaturen blant de små bedriftene i USA. I tillegg får vi taler fra flere av sentralbankene.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.