Norsk inflasjon i fokus

Etter en sterk oppgang i børsene på mandag, ble det langt roligere gjennom gårsdagen. S&P 500 og Stoxx 600 falt med hhv. 0,1 og 0,2 prosent. Kronen har styrket seg noe gjennom gårsdagen, med EUNOK ned mot 11,32 i skrivende stund, med litt hjelp fra en oppgang i oljeprisen. I forkant av de nye inflasjonstallene fra USA, har de lange rentene i USA, statsobligasjoner med 10 års løpetid, holdt seg mer eller mindre på stedet hvil. Samtidig har de lange europeiske rentene steget gjennom gårsdagen. Den tyske «tiåringen» steg med 5 basispunkter mens det også ble oppgang på 3–4 basispunkter i spanske og italienske renter. Noe kan ha skyldes de siste nøkkeltallene fra eurosonen, som Ingvild skrev om i gårsdagens morgenrapport. 

Et fortsatt stramt arbeidsmarked i eurosonen er viktig for ECB. At arbeidsledigheten falt med en tidel til historisk lave 6,4 prosent kan bidra til at vi må vente noe lengre før første rentekutt kommer. Det stramme arbeidsmarkedet gir nemlig utslag i høyere nominelle lønnsoppgjør. Hittil har tallene fra eurosonen vist et kraftig løft i den nominelle lønnsveksten 5 prosent å/å. Når det kombineres med at de mer midlertidige hoppene i vare- og energipriser fases ut og den samlede prisveksten avtar, gir det en god oppgang i kjøpekraften for husholdningene.

At arbeidsledigheten holder seg så lav kan virke noe overraskende, når aktiviteten i tysk industri fortsetter å falle. Det skyldes at tjenestesektoren er langt viktigere for eurosonens økonomi samlet sett enn tysk industri. Men det er verdt å merke seg den videre nedgangen i både industriproduksjonen og frakt-tonnage på motorveiene. Disse nøkkeltallene er imidlertid ikke like ferske som PMI, som viser at nedturen er i ferd med å avta i denne syklusen. Mer strukturelt er det ikke helt rett fram å forstå hvordan skal tysk energiintensiv industri skal holde seg konkurransedyktig på sikt. Billig energi i form av rørgass, er nå blitt erstattet med flytende gass, som vil være noe dyrere enn skifergassen i USA, eller kullet i Kina. 

NFIB indeksen fra USA måler stemningen blant de mindre bedriftene og viser et blandet bilde. På den ene siden er det fremdeles svært stor andel av bedriftene som planlegger å øke både lønningene og utsalgsprisene. Så lenge de amerikanske forbrukerne holder konsumet oppe, vil det være behov for små bedrifter å hyre inn flere og rom for å heve utsalgsprisene. Samtidig er det verdt å merke seg at inflasjonen – og ikke mangel på kvalifisert arbeidskraft – har blitt den viktigste utfordringen for disse bedriftene. Det understøtter at presset i arbeidsmarkedet er i ferd med å avta i USA.

Om litt får vi tallene om prisveksten i norsk økonomi i desember. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) er ventet å ha steget med 0,2 prosent fra november, noe som gjør at prisveksten år-over-år synker til 5,5 prosent. Med økte strøm og drivstoffpriser, ligger det imidlertid an til at den samlede prisveksten er uendret på 4,8 prosent år-over-år. Om prisveksten ender opp å ha vært i tråd med disse anslagene, støtter det godt opp om våre forventninger om snarlige rentekutt fra Norges Bank. Les gjerne mer i Kyrres forhåndsomtale av disse viktige nøkkeltallene her. 

I Sverige har Riksbanken vektlagt svekket økonomisk aktivitet da de holdt renten uendret i november. Om litt får vi BNP indikatoren for aktiviteten i november måned. Riktignok er disse nøkkeltallene noe volatile, men om aktiviteten i svensk økonomi blir svakere enn ventet, øker det sannsynligheten for at Riksbanken kan sette i gang med rentekutt tidligere enn ventet.