Norsk inflasjon peker mot renteheving i mars

Norsk totalinflasjon ble i desember litt svakere enn forventet, mens kjerneinflasjonen ble litt hakket sterkere. Samlet prisvekst falt med 0.6%-poeng til 5.9 % å/å, mens kjerneinflasjonen steg med 0.1%-poeng til 5.8 % å/å. Sammenlignet med Norges Bank sine anslag, ble dette ikke store overraskelser. Dermed ligger det nok an til at rentehevingen blir som tidligere signalisert (med 25 bp i første kvartal). Les Kyrres kommentar her.

Markedene fremstår nå noe avventende i forkant av morgendagens inflasjonsstatistikk fra USA. Dollaren har holdt seg uendret etter svekkelsen de siste dagene, børsoppgangen i USA fortsatte (S&P 500 opp 0,7 %), mens den amerikanske tiåringen steg noen få bp til 3.58 %. Sentralbanksjefen Powell ga ingen nye signaler, da han stilte på Riksbankens symposium. Inflasjonstallene er ventet å vise videre avdemping i prisveksten i USA. Kveldens Beige Book rapport, en kvalitativ stemningsrapport om den økonomiske tilstanden fra de ulike Fed-distriktene, blir også viktig å følge. Gjennom de siste kvartalene har flere distrikter rapportert om at høy inflasjon og økte renter tynger aktiviteten.

Stemningsmålingen blant de små bedriftene i USA tyder på et svakere inflasjonspress fremover.  NFIB-indeksen måler blant annet andelen små selskaper som har planer om å heve prisene. Denne andelen har nå trukket ytterligere ned i desember, noe som hinter om et svakere prispress. Videre er det tegn til at flaskehalsene i arbeidsmarkedet løsner seg for de små bedriftene. Andelen selskap som melder om at de sliter med å fylle ledige stillinger har trukket videre nedover, og også indikatorene om behovet for nye ansatte peker ned.

Kredittveksten i Kina ble mye svakere enn ventet i desember. Forstyrrelsene fra den bratte u-svingen i Kinas null-Covid politikk har nok bidratt mye til dette. De voldsomme smittebølgene da smitteverntiltakene ble lempet på over natta førte til høyt sykefravær, hamstring av medikamenter og en del hjemmeisolasjon. Kina er nå fullt i gang med en kaotisk gjenåpningsprosess, der flokkimmunitet tilsynelatende skal oppnås ved at befolkningen smittes raskest mulig.

Samtidig virker også risikoen for en ny runde med omfattende nedstenginger nå som mindre. Til tross for nyhetsmeldinger om sprengt kapasitet i deler av helsevesenet, har Beijing for eksempel klart å komme seg gjennom smittebølgen uten å ty til nye smitteverntiltak. Mobilitetsindikatorer i byene som var først ute i gjenåpningsprosessen, peker på en markert bedring i aktivitet fremover. I Beijing, er antallet daglige reisende på T-bane nå nesten tilbake til nivåene før vinterens utbrudd. At Kina skal gjenåpnes, sammen med de politiske signalene om en stor opptrapping av finanspolitiske stimulanser, gjør at kredittveksten kan stige tydelig allerede fra først kvartal, til tross for en ruglete smittesituasjon. Med andre ord: bunnen for kredittveksten ble trolig satt i desember.

Verdensbanken ga ut sine økonomiske utsikter i går. Selv om dette ikke er markedsdrivende, er det noen interessante temaer som trekkes opp. Verdensbanken venter at global BNP-vekst skal svekkes ytterligere til kun 1.7 % i 2023, det andre året med betydelig svakere vekst enn trend. Etterdønningene av høy inflasjon og innstrammende pengepolitikk gir svakere vekst i både USA og eurosonen, mens også Kinas vekst blir svakere. Dette gir tydelige ringvirkninger for andre fremvoksende økonomier. Verdensbanken fremhever videre at høy gjeldsbyrde og svak vekst har gitt et stort investeringsbortfall blant fremvoksende økonomier, noe som er veksthemmende.

Oljeprisen Brent har svingt rundt 80 dollar fatet den siste uken. På den ene siden kommer nå gjenåpningen i Kina til å løfte etterspørselen (de siste kvotene for råoljeimport ble i går satt hele 20 % høyere enn samme periode i fjor). På den andre siden, er vekstbildet globalt nok fremdeles svak.

Nedgangen i de europeiske gassprisene fortsatte i går, vinterens varmerekorder har gitt vesentlig lavere forbruk. Ifølge Reuters, har tyske gasslagringsoperatør INES nå meldt om at det trolig ikke blir noe gassknapphet i det hele tatt i vinter, og at det trolig ikke blir problemer med å fylle gasslagrene for neste vinter. For inflasjonsutsiktene, er denne direkte effekten av lavere energipriser, godt nytt.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.