Norsk krone i støtet

Den norske krona er i støtet. Den har styrket seg jevnt og trutt den siste måneden mot alle G10-valutaene, men aller mest mot lavrentevalutaer, som sveitserfrancen og japanske yen. EURNOK og USDNOK noteres tirsdag morgen til 11,39 og 10,47. Det er henholdsvis ni og elleve ører lavere enn for et døgn siden, og hele 46 og 64 øre lavere enn toppen den 30. april. Den importveide krona er nå drøye én prosent sterkere enn Norges Banks anslag for 2. kvartal, etter å ha vært tre prosent svakere enn anslått rundt månedsskiftet.

Norges Banks renteinnsats for å holde kronen oppe, for slik å få drahjelp nedover på inflasjonen, ser ut til å bære frukter. Sentralbanken har en sentral medspiller: Økt risikovilje i markedet, i etterkant av at Fed-sjef Powell den 1. mai sa at en heving av den amerikanske renten ikke var særlig sannsynlig. Risikoviljen legger til rette for til rette for offensive strategier blant spekulative aktører, som «regionale spill». At Riksbanken stakk hodet ut og kuttet renten den 8. mai, mens Norges Bank fortsatt ikke ventes å kutte renten før i desember, ser for eksempel ut til å ha vekket interessen for å kjøpe norske kroner mot svenske kroner.

ECB blir neste sentralbank ut til å kutte renten, den 6. juni. Det er det klokkeklare budskapet blant en skare av beslutningstakere som har uttalt seg den siste tiden. Verken vi eller markedet venter at dette blir starten på en rask og markert nedgang til et nøytralt eller til og med stimulerende rentenivå. ECBs sjeføkonom Phillip Lane i et intervju med Financial Times, publisert i går, beskriver godt hva vi trolig har i vente, ikke bare fra den europeiske sentralbanken, men fra vestlige sentralbanken generelt, da han viste til at tiden er inne for å «remove the top level of restriction».

ECBs rådsmedlemmer er ikke samstemte når det gjelder tidspunktet for et neste rentekutt etter juni. Lane nøyer, som mange andre, seg med å si at videre kutt vil avhenge av nøkkeltallene som kommer. Bundesbank-president Nagel var tydeligere i et intervju i helgen, der han sa at neste kutt trolig ikke burde komme før i september. Det er godt i tråd med våre egne prognoser, og markedet priser ikke rentekutt nummer to inn før mot slutten av året.

At det blir vanskelig for ECB å kutte renten mens Fed-renta blir liggende i ro, er et resonnement som ikke får gehør hos den europeiske sentralbanken. Phillip Lane pekte i går igjen på at effekten heller kan bli motsatt: Dersom Fed utsetter kutt ytterligere, kan det gi en utilsiktet innstramning også i eurosonen, via en smitteeffekt fra USA oppover på langrentene, noe som i sin tur kan gi behov for å kutte mer i styringsrenten.

Det ble en rolig dag i markedene i går, med feriestengte børser i USA og Storbritannia. Den europeiske hovedindeksen Stoxx 600 steg 0,3 prosent, og rentene trakk litt ned. For finansmarkedene er nok den amerikanske forbrukertillit-indeksen fra Conference Board nøkkeltallet med mest potensial til å gi utslag i dag. I april falt denne til det laveste nivået siden juli 2022. Det er ventet en marginal videre nedgang i mai.

Her hjemme får vi tall for detaljhandelen i april måned klokka 8.00. Vi venter en nedgang på 0,2 prosent m/m, omtrent som konsensus, som i så fall vil gi inntrykk av at forbrukerne fortsatt holder pengebruken tilbake. Statistisk sentralbyrå publiserer også oppdatert informasjon om de foreløpige investeringsplanene for petroleums-, industri- og kraftbransjen, både for inneværende og for neste år.