Euforien dempet, norsk ledighet stiger

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland:

Etter en euforisk mandag, preget av håp om at en særdeles effektiv vaksine kan bli tilgjengelig rimelig raskt, har «risk-on» bevegelsene i markedene gått over i en mer dempet versjon. Børsene i Europa steg i går, med Oslo Børs som ett av unntakene. Tyske DAX steg med 0,5 prosent, mens FTSE 100 i London steg med 1,8 prosent. I USA steg Dow Jones videre med nesten 1 prosent, mens S&P500 i USA stengte litt lavere enn dagen før og teknologitunge Nasdaq falt videre med 1,4 prosent. Mandagens vaksinenyhet får nemlig investorer til å foretrekke sykliske aksjer, på bekostning av de store amerikanske teknologiselskapene som har vært populære tilfluktssteder gjennom koronakrisen (les gjerne gårsdagens morgenrapport for mer om dette).  

Også oppgangen i de lange statsrentene fortsetter. Den amerikanske tiåringen steg i går med 5 basispunkter til 0,98 prosent, mens den norske steg med 4 basispunkter til 0,85 prosent. Kronekursen fortsatte å styrke seg på bred basis. EURNOK noteres nå til 10,63, seks øre lavere enn i går morges.   

Ny rekord i USA

Mens markedsbevegelsene speiler gryende håp om at koronakrisen kan legges bak oss i løpet av neste år, preger viruset i høyeste grad situasjonen her og nå. I USA har antall sykehusinnleggelser nådd en ny rekord. I Frankrike og Italia er covid-19-relaterte dødsfall på sitt høyeste nivå siden april, og i Frankrike begynner det å bli knapphet på plasser på intensivavdelingene. I Tyskland er rekordmange innlagt til intensivbehandling, men her er det likevel fortsatt om lag 30 % ledig kapasitet. 

Arbeidsledigheten stiger igjen

Her hjemme fører den siste tids innstramninger i smitteverntiltak til at arbeidsledigheten stiger igjen. I går var det registrert 2600 flere arbeidssøkere (helt ledige, delvis ledige og på tiltak) enn for en uke siden, i hovedsak fordi flere har blitt permitterte på full tid, særlig i Oslo. Vi må regne med at andelen helt ledige, som i øyeblikket er på 3,6 prosent, vil stige i ukene som kommer. Men det er så langt ikke grunn til å vente at oppgangen vil være i nærheten av like ille som sist, der toppen var på hele 10,4 prosent. 

18 milliarder på bordet

Regjeringen legger nå nesten 18 ekstra milliarder på bordet for å dempe de negative konsekvensene for økonomien. Dermed anslås oljepengebruken for 2021 til 331,1 milliarder, 3,2 prosent av oljefondets verdi. Tiltakene inkluderer en ny runde med «kontantstøtte» til bedrifter, der de med 30 % omsetningsfall eller mer får tilført midler til å dekke opptil 70 prosent av sine uunngåelige, faste kostnader. Bedrifter som er avhengige av utenlands arbeidskraft får støtte til merutgiftene knyttet til strengere karanteneregler. Fra før av har kommunene fått tilført mer midler til å dekke sine koronautgifter, og for dem som har mistet jobben er det viktig at den uvanlig høye dagpengesatsen vil vare i alle fall til utgangen av mars. 

Full gass

Det er all grunn til å vente fortsatt full gass også i pengepolitikken. I går slo Norges Bank fast at selv om høye boligpriser og høy gjeldsgrad i husholdninger fortatt anses som den viktigste sårbarheten i det norske finansielle systemet, har ikke sårbarheten økt det siste året. Den sterke boligprisveksten vi har sett, blant annet i de siste månedene, skremmer derfor ikke banken fra å holde renta rekordlav i lang tid framover. 

Ikke enig med Finanstilsynet

Norges Bank er heller ikke enig med Finanstilsynet i at boliglånsforskriften bør strammes inn ytterligere. Finanstilsynet har foreslått at grensen for maksimal gjeldsgrad bør senkes fra 5 ganger inntekt til 4,5 ganger inntekt, og at bankenes fleksibilitetskvoter (som gir anledning til å avvike fra kravene i forskriften) skal senkes til 5 prosent. Norges Bank skriver i sitt høringssvar til Finansdepartementet at reguleringen heller bør videreføres slik den er nå.

Klokka 14 i dag går startskuddet for ECBs årlige sentralbankforum, i form av en åpningstale ved Christine Lagarde. Forumet kan følges live på ECBs hjemmesider, og tar i år for seg temaer som står i sentrum i strategiomleggingen som sentralbanken nå jobber med. Det inkluderer endringer i globaliseringstrenden, Covid-19 effekter og utfordringer ved lave, naturlige renter. Og i morgen ettermiddag møtes sentralbanksjefene i ECB, Bank of England og USA til paneldebatt.