Norsk økonomi er rentefølsom

Inflasjon som når nivåer vi ikke har sett på mange tiår har sendt bølger inn i rentemarkedene.

- Markedene har repriset seg og forventer at styringsrentene kommer raskt opp og topper ut om 15 til 18 måneder i vesten, sier leder for renteforvaltningen i DNB Svein Aage Aanes.

Han mener at markedene og sentralbankene langt på vei er enige med hverandre.

- Både markedene og sentralbankene sier at både veksttakten i økonomien og inflasjonen skal komme ned fra de høye nivåene i 2022, fortsetter Aanes.

Han peker på at sentralbankene har gode verktøy til å stagge inflasjonen.

- I prinsippet er det bare å øke rentene, da faller både veksten og inflasjonen, sier han.

Hva skal til for at inflasjonen biter seg fast?

– For at inflasjonen skal bite seg fast må vi se en lønns- og prisvekstspiral. Det betyr at vi har lønnsvekst over produktivitetsvekst over tid, sier Aanes.

Han spør retorisk hva som vil skje med aksjemarkedet i en slik situasjon, før han svarer selv.

– Jeg tror ikke det vil være med positivt fortegn for aksjer.

Han påpeker at vi lever i en usikker verden og at vi nå snakker om hva vi tror basert på en meget upresis vitenskap.

– Vi vet svært lite om fremtiden, når vi får ny informasjon så tilpasser vi oss, sier Aanes.

Han peker på at det samme gjelder de som bestemmer i sentralbankene. 

Fortsatt lavrenteregime

Selv om vi står foran en rad med hevinger av styringsrentene, tror Aanes rentemarkedet i stor grad forventer dette og har tatt høyde for det i prisingen. I øyeblikket forventer markedet at sentralbankrenten topper på 2,5 prosent, ett prosentpoeng høyere enn det vi hadde før pandemien traff og det høyeste vi har hatt siden 2009

- Jeg tror vi fortsatt er inne i et lavrenteregime. Jeg tror ikke vi vil se for eksempel fem prosent styringsrente, sier Aanes.

- Jeg tror realrentene, blant annet på grunn av vestens demografi, skal ligge lavt. Men hva er lavt, spør han retorisk.

Han peker på at han er usikker på om styringsrentene blir like lave som det vi har sett det siste tiåret, der de i Norge har ligget mellom 0,5 prosent og 1,5 prosent før de gikk til null under pandemien i 2020.  Norges Bank anslår at 'normal’ styringsrente for norsk økonomi ligger rundt 1,7 prosent, noe som kan antyde et nivå som den faktiske styringsrenten vil svinge rundt.

Rentefølsom norsk økonomi

I motsetning til flere andre land, har nordmenn, og norske bedrifter, ofte flytende rente. Det betyr at rentehevinger fra Norges Bank begynner å bite raskt.

- Med høy gjeld skal det ikke så mye til før rentehevingene begynner å merkes. Det er jo også formålet med å heve rentene, å begrense oppgangen, sier Aanes.

Han peker på at det er frykt for at norsk, og internasjonal, inflasjon skal spinne ut av kontroll.

-  Jeg er spent selv. Hvor mye biter 2 til 2,5 prosent styringsrente. Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke tror renten kommer mye lenger opp – jeg tror den begynner å bite raskt, sier Aanes, som legger til at Norges Bank allerede har relativt moderate anslag for veksten i norsk økonomi for 2023 og 2024.

Han peker på at rentefølsomheten til norsk økonomi har økt ettersom renten har gått ned og gjelden opp.  

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.