DNB Markets morgenrapport 21. november:

Norsk økonomi holder koken

Norsk økonomi har en mye sterkere utvikling enn det Norges Bank anslo i september.

NORSK ØKONOMI: Aktiviteten i norsk økonomi har vært sterk i høst. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 21. nov 2022
Artikkelen er flere år gammel

Aktiviteten i norsk økonomi har vært sterk i høst. Fastlands-BNP steg ifølge SSB med 0,4 prosent i september og med 0,8 prosent fra andre til tredje kvartal. Dette var en mye sterkere utvikling enn det Norges Bank anslo i september, og det er få tegn på at økonomien er i ferd med å bremse opp. Likevel tror vi at sentralbanken vil heve med 25bp også i desember, og ikke øke tempoet igjen til 50bp. Dette til tross for at inflasjonen i oktober kom ut høyere enn det sentralbanken ventet og at økte inflasjonsforventninger også trekker i retning av at renten bør settes mer opp fremover. Selv om Norges Bank nøyer seg med 25bp., kan de sterke tallene bidra til å løfte rentebanen. Markedsprisingen trakk litt opp etter at tallene kom på fredag.

Detaljene viser at det var sterk utvikling i det private forbruket i september. Oppgangen ble 0,9 prosent, etter en økning på 1,0 prosent i august. Den sterke forbruksveksten kom til tross for nedgang i reallønningene og økende renter. Grunnen kan være den samme som vi har sett i andre land, nemlig at husholdningene har hatt en stor buffer i form av høy sparing i etterkant av pandemien. Og tross svært lav forbrukertillit er husholdningene likevel villige til å bruke oppsparte midler til forbruk. Dette har nok også sammenheng med at arbeidsmarkedet fortsatt er svært sterkt, med rekord lav arbeidsledighet og mange ledige stillinger. Det er lettere å trekke på sparingen når risikoen for å miste jobben er liten.  

Kronekursen fikk ikke noe hjelp av betydning fra de sterke BNP-tallene. EURNOK ble handlet opp mot 10,50 fredag morgen, og trakk bare marginalt ned utover fredagen. Heller ikke en positiv tendens i de aksjemarkedene på fredag bidro til å styrke kronen. I USA steg S&P500 med 0,6 prosent, mens i Europa økte Stoxx600 med 1,2 prosent i løpet av fredagen. Nå i morgentimene handles EURNOK rundt 10,52. Oljeprisen (Brent) kan ha tynget kronen siden den falt med rundt 3 dollar til 87,1 dollar fatet i løpet av fredagen.

Mens norsk økonomi går bra, kan svensk ledighetshopp tyde på svakhetstegn hos vår nabo i øst. Den sesongjusterte arbeidsledigheten økte nemlig fra 7,1 prosent i september til 7,7 prosent i oktober. Hadde vi stolt på tallene, kunne vi lettkonkludert med at det er en markert bråstopp på gang i svensk økonomi. Erfaringen med disse tallene tilsier imidlertid at volatiliteten og usikkerheten er stor. Dermed legger vi ikke særlig vekt på denne oppgangen. Det gjorde heller ikke valutamarkedet. EURSEK holdt seg stabil, tett oppunder 11 i etterkant av tall-slippet. 

Den ledende indikatoren fra Conference Board peker nå klart mot resesjon i amerikansk økonomi. Indikatoren falt med 0,8 prosent i oktober, og dette var den åttende måneden på rad med nedgang. Dermed gir indikatoren et svært sterkt signal om at en resesjon er relativt nært forstående. Conference Board anslår at en resesjon vil starte rundt årsskiftet og at den vil vare rundt et halvt års tid. Vi har i våre prognoser anslått at en resesjon vil starte i andre kvartal neste år. Boligsektoren i USA er allerede i resesjon. Salget av brukte boliger avtok med nye 5,9 prosent i oktober. Nedgangen det siste året er dermed kommet opp i 28,4 prosent.

Britisk detaljomsetning har i år tendert markert nedover. Fra januar til september sank omsetningen med hele 5 prosent. Noe av det skyldes åpenbart en vridning tilbake mot kjøp av tjenester som følge av gjenåpning etter pandemien. Det er likevel neppe tvil om at britiske husholdninger sliter med de høye energiprisene. Oppgangen på 0,6 prosent i oktober var dermed et lite lyspunkt. Vi må faktisk tilbake til juni i fjor for å finne en måned med sterkere oppgang. Tross oppgangen, mye tyder på at britisk økonomi er på vei inn i en resesjon.  

Denne uken vil trolig preges av noen få høydepunkter. Riksbanken avholder årets sjette og siste rentemøte og publiserer sin rentebeslutning kl. 09:30 på torsdag. Det er ventet at styringsrenten settes opp fra 1,75 til 2,5 prosent. I så fall henter Riksbanken inn Norges Bank i et jafs. Dette er Stefan Ingves’ siste rentemøte som sentralbanksjef etter 16 år i stillingen. Les gjerne Oddmund forhåndsomtale her. Onsdag formiddag kommer det foreløpige PMI-tall fra Europa for november, mens Fed slipper sitt referat fra november-møtet onsdag kveld.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Mens oljeprisen falt og strømmen av Fed-representanter som gjentok at det er for tidlig å lette på takten i renteøkningene fortsatte bidro samtidig positive selskapsrapporter til å holde det amerikanske aksjemarkedet oppe på fredag. Dow kunne avslutte uken opp 0.6 %, S&P500 var ved stengetid opp 0.5 % og Nasdaq endte uendret. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene lå på 86-93% av gjennomsnittet for de siste tre måneder og VIX-indeksen falt med 3.4 % til 23.1 punkter. I Asia indikerer futureskontrakten i morgentimene en åpning ned 0.3 % for S&P500 senere i ettermiddag, mens tiårige amerikanske statsobligasjoner handles med en rente på 3.79 %. Renten er dermed opp 1 basispunkt i forhold til ved stengetid i det norske markedet på fredag. I forbindelse med Thanksgiving vil markedene i Japan denne uken være stengt onsdag, mens børsene i USA holder stengt på torsdag og kun vil være åpne halv dag på fredag.             

I Asia ser starten av ukens handel så langt i dag ut til å være preget av en stigning i antall kinesiske pandemitilfeller og frykt for nye runder med nedstengninger. De viktigste kinesiske indeksene har innledet uken med en nedgang på inntil 2.1 %, mens Nikkei-indeksen i Japan kort før stengetid er marginalt opp. Etter at de amerikanske rentesignalene ga reaksjoner i markedene forrige uke kan det i hvert fall ved innledningen av denne uken se ut til oppmerksomheten i større grad vil være på utsiktene for rentene i eurosonen. Fire representanter for ESB vil i dag få anledning til offentlig å konkretisere sine synspunkter på europeisk inflasjon og renter fremover. Fra makrosiden får vi før åpning i dag i tillegg oppdaterte tall for kostnadsveksten i Tyskland gjennom oktober. 

I oljemarkedet var WTI-prisen i USA fredag ned med USD 2.09 pr. fat til USD 79.77 pr. fat.  Pandemiutviklingen i Kina gjør at prisen i Asia i morgentimene har kommet videre ned på USD 79.48 pr. fat, mens Brent samtidig ligger på USD 86.79 pr. fat. Etter et fall inn mot stengetid på fredag ettermiddag betyr det at Brent før åpning denne uken ligger USD 0.34 pr. fat høyere enn ved stengetid i det norske markedet før helgen.  

American Shipping Co (AMSC) legger fram sine Q3-tall i morgen. Her venter vi en topplinje på USD 22.5 mill., en EBITDA på USD 21.2 mill. og et utbytte for kvartalet på USD 0.12 pr. aksje. Det innebærer at vi ligger 4 % over konsensus når det gjelder estimert EBITDA, men samtidig er helt på linje med markedet for øvrig når det gjelder forventninger til utbytte. Selskapet overtok i mai konstruksjons- og subseafartøyet Normand Maximus, som så ble sluttet tilbake til selger på en langsiktig kontrakt. Dette var selskapets første investering utenfor det beskyttede amerikanske Jones Act-markedet og signaler om ytterligere retning og takt for videre ekspansjon er noe av det vi vil følge med på ved morgendagens oppdatering. Kursen stengte fredag på NOK 46.85 pr. aksje. Basert på våre forventninger om et utbytte på USD 0.64 pr. aksje gjennom 2023 impliserer det en direkteavkastning på rundt 14 %. Kursoppgang gjør at estimert direkteavkastning for 2023 har kommet ned fra 17 % siden vi tok opp dekning på aksjen i begynnelsen av november, men fortsatt ligger over det vi basert på historisk verdsettelse mener er et fair nivå på 10 %. Vi har en kjøpsanbefaling på AMSC med et kursmål på NOK 67 pr. aksje.