Norsk økonomi langt fra friskmeldt

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland: 

Det er åpenbart dramatisk, men helt i tråd med det som var ventet på forhånd, også av Norges Bank. En trøst, om enn mager for alle som er rammet, er at fallet i økonomien har vært vesentlig mindre enn i andre europeiske land. Noen eksempler er BNP-fallet på 9,7 prosent i Tyskland, 20 prosent i Storbritannia og 18,5 prosent i Spania fra første til andre kvartal.

Månedstallene viser at gjeninnhentingen etter det dype fallet i mars og april er godt i gang, men at mer enn halvparten ennå gjenstår. Nivået på fastlands-BNP i juni var om lag 6 prosent lavere enn i februar, mens vi i en normalsituasjon etter fire måneder skulle vært på et høyere nivå.

Norsk økonomi er med andre ord langt fra friskmeldt.

Flere ledige i Norge

Vi venter å se en videre ledighetsoppgang når Statistisk sentralbyrå straks publiserer sin arbeidsmarkedsstatistikk (AKU). Nærmere bestemt venter vi en oppgang på tre tideler til 4,9 prosent i perioden mai-juli, etter et hopp på fem tideler forrige måned. Det vil i så fall være det høyeste nivået siden august 1995. Merk at NAVs tall for registrert ledighet har vært klart synkende i flere måneder, etter et voldsomt hopp i mars, til over 10 prosent. I juli hadde den registrerte ledigheten kommet ned igjen til 4,9 prosent. En viktig årsak til det sprikende forløpet i de to statistikkene er at skredet av permitterte umiddelbart ble registrert som ledige i NAV, mens de ikke blir registrerte som ledige i AKU før etter at permitteringen har vart i tre måneder.

Økonomiene vil bli mer selvgående

Koronakrisen har verden over blitt møtt med en finanspolitisk intensivbehandling vi aldri har sett maken til. Den har vært svært viktig for å unngå en enda mer alvorlig nedtur, men vil i tiden som kommer fases gradvis ut slik at økonomien blir mer selvgående. Politikerne må gå en vanskelig balansegang. Er de for tidlig ute, kan resultatet blir en ny dipp i økonomien. Er de for sent ute, vil kostnadene bli store, også i form av at den nødvendige omstillingen i økonomien blir forhindret.

«Kontantstøtteordningen» for bedrifter vil ikke bli forlenget

Nedtrappingen av intensivbehandlingen er allerede på gang i mange land. I USA ble ledighetstrygden redusert fra ekstraordinært høye nivåer i august. I Storbritannia skal lønnstilskuddsordningene, som har sørget for en svært beskjeden ledighetsoppgang, avvikles i løpet av høsten. I går meldte Norges finansminister, Jan Tore Sanner, om at den såkalte «kontantstøtteordningen» for bedrifter ikke vil bli forlenget etter at den utløper 1. september.

Andre land nøler. Tysklands regjeringskoalisjon, med Merkel i spissen, meldte i går at lønnstilskuddsordningene blir forlenget fram til slutten av 2021.

Sprikende markeder

Siden i går morges har inntrykket fra markedsbevegelsene vært sprikende. Børsene trakk ned i Europa, mens det stort sett var oppgang i USA. I dag peker pilene ned i Asia, og særlig i Kina. Rentene på 10-årige statsobligasjoner trakk opp i går, tilsynelatende ledet an av europeiske renter. En medvirkende faktor kan ha vært den tyske bedriftsindeksen IFO, som økte mer enn ventet.

Stort nyboligsalg i USA

Nyboligsalget i USA har tatt av etter den umiddelbare trøkken da pandemien traff i april. Etter en kraftig rekyl i mai og juni, med tosifret vekst, var det veksten i juli ventet å bli på moderate 2 prosent. Den gang ei: Salgene økte videre med nesten 14 prosent, nesten den samme takten som måneden før. Nivået på nyboligsalget er nå så høyt at vi må tilbake til desember 2006 for å finne tilsvarende. Lave rentekostnader og knapphet på bruktboliger er viktige deler av forklaringen. Merk at den økonomiske nedturen også i USA rammer skjevt: Tjenestesektornæringer med lavt lønnsnivå har tatt en uforholdsmessig stor del av støyten. I USA er det vanlig at husholdninger med lav inntekt er i leiemarkedet.

I den amerikanske industrien er både nåsituasjonen og framtidsutsiktene langt mindre friske. Ordreinngangen hentet seg markert inn etter det bratte fallet i forbindelse med akuttfasen av koronakrisen, men hadde i juni fortsatt et stykke igjen til førkrisenivåene. Om konsensusanslaget på dagens julitall treffer, en økning på 4,5 prosent fra måneden før treffer, vil det fortsatt være tilfelle.