Norsk rentehopp på tampen av 2021

I vår ferske prognose (se Kyrres notat fra i går) anslår vi at den første hevingen kommer i desember i år (heller enn i mars 2022), og at det deretter er duket for ytterligere tre hevinger i 2022. Nyheten om at Norge får tilgang til langt flere Pfizer/BioNTech-vaksiner enn ventet, og at FHI nå mener at hele befolkningen kan få tilbud om vaksine innen første halvår er omme, tyder på at vi er nær oppsidescenarioet som sentralbanken la fram i sin pengepolitiske rapport i desember. 

I tillegg tyder både statistikk både for BNP og arbeidsledighet på at de nye smitteverntiltakene på tampen av fjoråret og inn i 2021 ikke har bremset økonomien like mye som vi hadde ventet. I vår nye vurdering har vi også lagt vekt på at oljeprisen har løftet seg ytterligere, til over 60 dollar fatet, og at det er utsikter til litt høyere lønnsvekst enn både vi og Norges Bank hadde ventet etter at det ble kjent at partene skal forhandle med grunnlag i et inflasjonsestimat på 2,6 prosent. 

Merk at det fortsatt er betydelig usikkerhet rundt renteprognosen, ikke minst knyttet til framtidige nyheter om smitteutvikling og vaksiner.

Det kom nok en positiv vaksinenyhet fra Public Health England i går: Bare én dose av Pfizer/BioNtech-vaksinen reduserer risikoen for å bli smittet med mer enn 70 prosent. Etter andre dose øker effekten til 85 prosent. Det betyr at vaksineutrullingen har en tidlig og betydelig effekt i å bremse smittespredningen i samfunnet. I går la Storbritannias statsminister Johnson fram en detaljert plan for en «gradvis og irreversibel» nedtrapping av smittevernrestriksjoner, som skal få landet tilbake til en tilnærmet normal situasjon. 8. mars skal skoler gjenåpnes, i midten av april skal utendørs restauranter og lignende få åpne, mens sportsarenaer åpner i midten av mai. 21. juni er datoen da alle andre næringer får gjenoppta normal aktivitet, og regler for sosial kontakt skal opphøre. Merk likevel at gjennomføringen av planen er avhengig av at viruset holdes under kontroll.

Rentene på tiårige amerikanske statsobligasjoner fortsetter å stige, med forventninger om et betydelig oppsving både i vekst og inflasjon når hverdagen etter hvert normaliseres og store finanspolitiske stimulanser treffer økonomien. I går var oppgangen på tre basispunkter til 1,37 prosent. Dette blir utvilsomt et tema når sentralbanksjef Powell møter i Senatet i ettermiddag, i forbindelse med Feds halvårlige pengepolitiske rapport. Han har standhaftig gjentatt at nedtrapping av verdipapirkjøpene ikke er aktuelt ennå, og vil nok gjøre sitt beste også i dag for å dempe forventningene om en mindre ekspansiv pengepolitikk i nær framtid. Med det sterke økonomiske oppsvinget som nå ligger i kortene er vi imidlertid styrket i troen på at Fed vil sende nye signaler i løpet av andre halvår. Vi venter en nedtrapping av verdipapirkjøpene i løpet av 2022, og en forsiktig renteoppgang fra 2023 og utover. Markedet ser i øyeblikket ut til å være enig med oss.

ECB er ikke fornøyd med at den amerikanske renteoppgangen smitter over i europeiske renter. «Vi overvåker utviklingen i rentene på langsiktige nominelle obligasjonsrenter nøye», sa sentralbanksjef Lagarde i en tale i går. Hun forklarte at risikofrie indekserte swaprenter og statsobligasjonsrenter er særlig viktige, ettersom bankene bruker disse som en referanse når de priser lån til husholdninger og bedrifter. Å «overvåke nøye» er sentralbankspråk for å være på terskelen til å gripe inn, og dermed trakk rentene ned. Den tyske tiåringen falt med tre basispunkter til -0,34 prosent, den franske med fire basispunkter til -0,09 prosent. Tallene for ECBs faktiske kjøp i forbindelse med pandemiprogrammet PEPP viser at kjøpene har blitt trappet opp igjen i det siste. Forrige ukes kjøpesum på 17,2 milliarder euro er den høyeste siden første halvdel av januar.

Børsene trakk stort sett ned i går, med Oslo Børs som et av unntakene. Særlig hardt gikk det ut over teknologitunge Nasdaq, som falt med 2,5 prosent. Det kan være fristende å forklare dette med renteoppgangen, som vekstaksjer er særlig sensitive for. For et kritisk blikk på en slik forklaring anbefaler jeg vår kredittstrateg Ole Kjenneruds ferske kommentar, som på en utmerket måte beskriver vår hang til å finne mønster som ikke nødvendigvis er der. I valutamarkedene har både dollaren og krona svekket seg på bred basis. EURNOK noteres rundt 10,30, seks øre høyere enn i går morges. Effekten av nedtur på den amerikanske børsen ser altså ut til å ha trumfet effekten av en videre oppgang i oljeprisen til 66,5 dollar fatet.