- Norske aktører kan bli veldig gode på landbaserte anlegg

Et viktig punkt på agendaen under seminaret Vestland på Børs var en samtale om hvordan sjømatnæringen jobber under koronakrisen, og hvordan aktører ser på framtiden.

Vestland på Børs ble arrangert av Bergen Næringsråd i samarbeid med DNB i Bergen torsdag 27. august. Du kan se det digitale seminaret her.

Forventer økt konsum av sjømat

Per Grieg, som er styreleder for Grieg Seafood, mener oppdrettsnæringen har hatt en fordel under koronakrisen fordi de er profesjonelle på matsikkerhet.

- Innenfor matproduksjon er vi opptatt av biosikkerhet, hygiene, renslighet og smittevern. Vi har gode rutiner på nedvask, desinfisering, og personlig hygiene som ligger langt utover det som normale mennesker har, sier Grieg.

Grieg ser optimistisk på framtiden.

- Folk vil ha mat og de vil ha god mat. Det har vært redusert etterspørsel fra restaurant og catering nå, men på sikt kommer dette markedet tilbake igjen. Vi vil lære oss til å leve med koronaen, men jeg tror på en normalitet som gjør at konsumet av sjømat kommer til å øke, sier han.

Rufsete marked

Lerøy Seafood og Mowi fortalte om lavere inntjening under koronakrisen.

- Første halvår var rufsete og uforutsigbart med svingende laksepriser, men aktiviteten har tatt seg litt opp igjen, sier Henning Beltestad, administrerende direktør i Lerøy Seafood.

- Vi har hatt en sving fra tradisjonelle lakseprodukter som hel fisk og fileter til restaurant og catering og over til bearbeidet fisk som går til dagligvarehandelen. Det har vært helt avgjørende for Mowi i disse tider, sier Ivan Vindheim, administrerende direktør i Mowi.

Åpen for innovasjon og ny teknologi

Vindheim forteller at det er tradisjonelle oppdrettsanlegg som leverer volum.

- Konkurransen fra utenlandske aktører og landbasert oppdrett vil bli større i framtiden, og som selskap må vi holde oss til utviklingen til enhver tid og vi følger dette nøye, sier han.

Beltestad mener at de må produsere bedre og smartere.

- Vi er åpen for innovasjon og ny teknologi, og vi vil prøve oss fram. Behovet for sjømat er enormt og vi må bidra til å produsere sjømat globalt, sier Beltestad i Lerøy.

Her er Mowi helt enig.

- Vi har en vekststrategi og tror på vekst i norsk havbruk, og vi vil være en jobbskaper i framtiden. Vi ser bare muligheter, og etterspørselen etter sjømat er kjempestor. Problemet nå er at vi ikke klarer å møte all etterspørsel, sier Vindheim.

Landbaserte anlegg nær de store forbrukermarkedene

Dag Sletmo, som er DNBs ekspert på sjømat, snakket om muligheter for landbasert produksjon av slakteferdig laks.

- Landbasert sjømatproduksjon har eksistert i mange år, men i liten skala. Nå ser vi at det jobbes med å utvikle landbasert oppdrett av slakteklar laks i industriell skala. Vi tror at dette kommer til å bli et supplement for bransjen de neste 10 årene, men aktørene må ta innover seg at det kan bli en disrupsjon i laksemarkedet på lengre sikt litt avhengig av hvordan utviklingen blir.

Sletmo mener at landbaserte oppdrettsanlegg kan bli veldig stort i framtiden, selv om det hittil har vært store problemer med slike anlegg.

- Kostnaden med å drive tradisjonelt oppdrett i sjø har blitt høy, og prisen på lisenser i sjø har også blitt høy. Vi tror at det er mulig å bygge landbaserte anlegg som kan møte konkurransen fra anlegg i sjø, og vi ser at kunnskapen om drift av slike anlegg stadig blir bedre. Men det er et tankekors at de landbaserte anleggene i stor grad vil komme nær de store forbrukermarkedene som USA og Kina, ikke i Norge, sier han.

- Best i verden på oppdrett på land

Sjømateksperten mener at den norske oppdrettsbransjen kan bli best i verden på oppdrett på land, selv om anleggene primært vil ligge i utlandet nær de store forbrukermarkedene.

- Vi har kunnskapen og teknologien så aktørene kan bli veldig gode på landbaserte anlegg. Vi tror også at offshore-anlegg som er plassert langt til havs kan ha et stort potensial, sier Sletmo.

Sletmo kommenterte også på om det er mulig å redusere den biologiske risikoen knyttet til oppdrett.

- Det må jobbes systematisk over tid, og det forskes mye på dette nå. En enkeltting som er viktig er digitalisering. Det vil gi oss ny kunnskap for å forstå fisken og miljøet bedre, og samspillet mellom disse to. Dette kan øke produksjonen samtidig som man reduserer miljøavtrykket.