Betimelig spørsmål om den nøytrale renten har blitt høyere

Mulig den nøytrale renten har steget, men usikkerheten i beregningene er høy. En fellesnevner for mange økonomier den siste tiden er at økonomiene har tålt renteoppgangen overraskende godt. Det er nå 8 måneder siden siste renteheving i USA, og halvannet år siden vi så sentralbankene heve med 50 basispunkter eller mer om gangen. Selv om vi vet at pengepolitikken virker med et tidsetterslep, er det et betimelig spørsmål om ikke den nøytrale renten (det nivået som verken er innstrammende eller stimulerende) har blitt høyere de siste årene.

I siste utgave av BIS Quarterly Review har man forsøkt å se på nettopp dette. Her finner forfatterne at flere beregningsmetoder peker mot at den nøytral renten har steget noe siden pandemien som følge av et høyere inflasjonsnivå og en endring i investeringsbehovet i mange land. Samtidig advarer forfatterne om at usikkerheten i beregningene er stor. Man kan dermed ikke med stor nok grad av sikkerhet si om innretningen av pengepolitikken er stimulerende eller innstrammende i realtid, noe som gjør det til et vanskelig rammeverk for sentralbankene. 

BIS-notat er likevel et ekko av det flere sentralbanker har sagt den siste tiden, enten det er ECBs Schnabel, Feds Kashkari eller BoCs Macklem. Feds Powell er kjent for å være skeptisk til nytten av konseptet, likevel er Fed den av de store sentralbankene som er mest spesifikk på hva den forventer, gjennom de langsiktige vurderingene som gis for styringsrenten. Og selv om det er en tendens til at flere av representantene tror på en noe høyere nøytral rente, har median-anslaget lenge ligget fast på rundt 2,5 prosent styringsrente (eller 0,5 prosent realrente om du vil). 

Usikker betydning for pengepolitikken. Hva kan vi vente, om manglende oppbremsing i mange land betyr at sentralbankene gradvis kommer til en erkjennelse om at den nøytrale renten er høyere enn tidligere? På den ene side kan man ganske enkelt si at det betyr at nivået rentene skal kuttes til er høyere. På den annen side kan sentralbankene bli usikre på om pengepolitikken som har blitt ført så langt har vært innstrammende nok til å bringe inflasjonen ned mot målet på varig basis. Hvis ikke, kan det like gjerne bety at tidspunktet for første rentekutt skyves ut i tid. Eller begge deler så klart. Dessuten. En erfaring fra tidligere perioder med rentekutt, er at sentralbankene har vært for sent ute og dermed bidratt til en dypere nedtur enn nødvendig. Så mens ønsket om å orkestrere en myk landing tilsier tidligere rentekutt, kan en høyere nøytral rente bety at rentekuttene skyves lenger ut i tid. 

Litt lavere fart, men fortsatt solid fra tjenestesektoren i USA. Fra USA kommer det i dag tall for ISM for tjenestesektoren, og det er ventet at denne faller noe tilbake i februar. Men nivået er fortsatt solid (konsensus venter fall fra 53.4 til 52.1, vi venter 52.5) og peker ikke i retning av noen kraftig oppbremsing riktig ennå. 

Neppe høy nok boligprisvekst til å påvirke rentesettingen. I dag kommer det tall for boligprisveksten i februar. I januar var prisveksten overraskende sterk med en sesongjustert oppgang på 0,7 prosent fra desember. Samtidig falt antall usolgte boliger noe. Sammen med lavere igangsetting av nye boliger og høy innvandring kan det bidra til å løfte tror vi det vil bidra til å løfte prisveksten mot slutten av året. Selv om prisveksten har vært høyere enn Norges Bank ventet de siste månedene, så tror vi ikke den har vært problematisk høy. Vi venter en sesongjustert vekst på 0,2 prosent fra januar til februar.