Lesetid
6 min lesetid
Publisert
09. feb. 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 9. februar:
Nu har du sjansen, Stefan!
Riksbanken kommer i morgen formiddag med årets første rentebeslutning.
Etter at en rekke andre sentralbanker den siste tiden har gjennomført betydelige endringer i sin kommunikasjon og indikert at rentehevinger nærmer seg, er spørsmålet og sentralbanksjef Stefan Ingves også vil indikere at han følger etter. Våre svenske kollegaer som følger utviklingen i Sverige tett, mener i denne rapporten at Ingves nå bør benytte muligheten til å få hevet renten noe opp fra null. Signalene fra Riksbanken så langt har vært at det ikke er aktuelt med renteoppgang før i slutten av 2024. Men, om sentralbanken venter så lenge er det ifølge deres egne prognoser for sent. Inflasjonen har da kommet ned igjen og den økonomiske veksten har avtatt. (Dessuten er ikke lenger Stefan sentralbanksjef). Våre prognoser indikatorer at første heving fra Riksbanken kommer om et års tid, mens markedet priser inn to hevinger i løpet av det kommende året.
Bakteppet for den svenske rentebeslutningen er en samlet inflasjon på rundt 4 prosent. Men, utenom energiprisene ligger kjerneinflasjonen fortsatt under 2 prosent. Gårsdagens svenske industritall får antakelig ingen betydning for sentralbankens beslutning i morgen. Industriordrene falt markert i desember, og nedgangen kom etter et mer moderat fall i november. Produksjonen var uendret i desember, og ser ut til å ha bremset opp mot slutten av fjoråret. Oppbremsingen kan være relatert til Omikron-bølgen, og i så fall er det grunn til å tro at den kun er midlertidig.
De amerikanske aksjemarkedene fortsetter å riste av seg økende renter. De lange rentene trakk opp også i går, og var opp i 1,97 prosent på det høyeste. Det har vært et betydelig løft i etterkant av den sterke arbeidsmarkedsrapporten på fredag. Rentemarkedet priser inn mellom fem og seks hevinger (à 0,25 prosent) fra Fed i løpet av året. Likevel fikk amerikanske børser et nytt løft i går. S&P500 steg 0,8 prosent, mens Nasdaq endte opp 1,3 prosent. I Asia er det også markert oppgang i dag, med Topix opp 1,0 prosent og Hang Seng opp 2,1 prosent. Den franske sentralbanksjefen, Villeroy, holdt i går et innlegg der han forsøkte å snakke ned renteforventningene i eurosonen. Han sa at utslagene i rentemarkedene i det siste antakelig har vært for store. Dessuten påpekte han at inflasjonen etter hvert vil avta til rundt 2 prosent.
Som en liten opptakt til vårens lønnsoppgjør, slapp SSB i går tallene for gjennomsnittlig månedslønn i fjor. Ifølge SSB var den samlede lønnsveksten 4,2 prosent i 2021. Industrien trakk ned med en oppgang på 3,8 prosent, og det samme gjorde ansatte i offentlig administrasjon, som hadde en økning på 3,9 prosent. Det var stort sett en del private sektorer som trakk gjennomsnittet opp, f.eks. varehandel og finans som begge hadde en oppgang på 4,7 prosent. Det var imidlertid også grupper i offentlig sektor med høy lønnsvekst, f.eks. innen helse og sosialtjenester, som hadde en oppgang på 4,8 prosent
Før årets oppgjør skal det tekniske beregningsutvalget (TBU) senere denne måneden legge fram en rapport. Den vil inneholde anslag for lønnsveksten i fjor, overhenget inn 2022 og anslagene for inflasjonen i år. Basert på gårsdagens tall fra SSB anslår vi at TBU sine tall vil vise en oppgang for lønnsveksten i fjor på rundt 3,7 prosent. Noe av oppgangen skyldes antakelig såkalte sammensetningseffekter, mens den underliggende oppgangen antakelig ligger rundt 3,5 prosent. Dersom det er korrekt, er det oppsiderisiko for vårt 2022-anslag på 3,8 prosent. Og vårt anslag ligger klart over Norges Banks prognose på 3,2 prosent.
Stemningen blant de amerikanske småbedriftene svekket seg som ventet litt i januar. Hovedindeksen falt fra 98,9 til 97,1 som er det laveste siden smittebølgen i fjor vinter. Viktigere er det at det nå er en viss nedadgående tendens på andelen bedrifter som sliter må å fylle ledige stillinger. I september i fjor var det 51 prosent som rapporterte dette, men andelen er nå kommet ned i 47 prosent. Samtidig er det små tegn til at noe færre bedrifter planlegger å heve prisene fremover. Det er også noe færre bedrifter som planlegger å øke lønningene til sine ansatte fremover. Flere små tegn som går i riktig retning altså.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
I påvente av nye rentesignaler var selskapsrapporteringen tilbake i fokus for det amerikanske aksjemarkedet i går og på tross av et fall i oljeprisen, og dermed for energisektorene, var dette tilstrekkelig til å løfte indeksene. Dow steg med 1.1 %, mens S&P500 og Nasdaq ved stengetid var opp henholdsvis 0.8 % og 1.3 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene lå nede på 78-90% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen trakk samtidig ned med 6.2 % til 21.4 punkter. Den amerikanske tiårsrenten har dempet seg noe og ligger i morgentimene på 1.94 %. Det er ned 3 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
De asiatiske markedene følger oppover i morgentimene og med drahjelp av nyheter om at statlige fond har kjøpt seg opp de siste dagene ligger de viktigste kinesiske indeksene i øyeblikket opp inntil 2.6 %. I Japan er Nikkei kort før stengetid opp 1.2 %. Kvartalsrapporteringen fra selskapene ser også i dag ut til å bli det som vil definere retningen både i markedet og for enkeltaksjer. Rett etter at det norske markedet stenger i ettermiddag vil imidlertid investorene også holde et øye med hva som kan komme av signaler fra den amerikanske sentralbanken. To av representantene i rentekomiteen vil i løpet av ettermiddagen og kvelden snakke om sine syn på status i økonomien og pengepolitikken fremover.
I et oljemarked i ferd med å konsolidere på et nivå over USD 90 pr. fat har gårsdagens foreløpige oppdatering av de amerikanske oljelagertallene bidratt til å støtte prisene. Tallene indikerte et trekk i råoljebeholdningene på 2 mill. fat forrige uke, mens det i utgangspunktet var ventet at dagens offisielle oppdatering ville vise en økning på 1.3 mill. fat. WTI-prisen falt i går først med USD 2.09 pr. fat til USD 89.27 pr. fat, men har i morgentimene kommet opp igjen på USD 89.53 pr. fat. Brent handles samtidig på USD 90.94 pr. fat. Det innebærer at Brent-prisen er uendret i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. OPEC legger fram sin månedlige markedsrapport i morgen, mens IEA kommer med sin tilsvarende oppdatering på torsdag.
Elkem har sendt ut Q4-rapporten før åpning i dag og ledelsen vil kl. 08.00 følge opp med en presentasjon av tallene og utsiktene. Omsetningen for perioden lå på NOK 10.4 mrd. mot vårt estimat på NOK 11.8 mrd. og konsensusforventninger på NOK 9.2 mrd. EBITDA for kvartalet kom inn på NOK 3.1 mrd. Her lå vi inne med et estimat på NOK 2.9 mrd. mot konsensus på NOK 2.5 mrd. Et forslått utbytte på NOK 3 pr. aksje er lavere enn vårt estimat på NOK 3.60 pr. aksje, men samtidig over konsensus på NOK 2.85 pr. aksje. Før eventuelle endringer etter dagens oppdatering har vi en kjøpsanbefaling på Elkem og et kursmål på NOK 40 pr. aksje. Kursen endte i går på NOK 34.46 pr. aksje.
Wallenius Wilhelmsen sendte ut sine Q4-tall i går kveld og her rapporterte selskapet en justert EBITDA på USD 306 mill. Det var henholdsvis 28 % over vårt estimat og 36 % høyere enn konsensus. Selskapets solide kontantposisjon åpner igjen for utbytte og styret foreslår USD 0.15 pr. aksje fordelt over to utbetalinger i løpet av 2022. Kursen stengte i går på NOK 52.60 pr. aksje. Vi har før eventuelle justeringer på grunnlag av oppdateringen en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 62 pr. aksje. Vi venter at aksjen vil få en positiv reaksjon ved åpning i dag.