Ny bankbekymring

Det var nok ikke tilfeldig at det var denne banken. I løpet av de siste fem årene og fram til rett før uroen startet i forrige uke hadde aksjekursen til Credit Suisse falt med 84 prosent. Da største eier i går meddelte at den ikke ville gå inn med mer kapital i banken, falt kursen markert. Dette hadde betydelige smitteeffekter til andre banker, med betydelig fall i kursene for mange bankaksjer. I går meddelte den sveitsiske sentralbanken at den ville gi Credit Suisse utvidet låneadgang for å sikre at banken vil ha tilstrekkelig likviditet. Financial Times melder at Credit Suisse nå legger opp til å låne 50 milliarder sveitserfranc fra sentralbanken.

Markedene er tydelig bekymret for at banksektorene på begge sider av Atlanteren ikke er solide nok til å tåle renteoppgangen og svingningene i aksje- og obligasjonskursene. Det kraftige kursfallet på europeiske børser i går bidro til at S&P 500 falt med 0,7 prosent. Det er imidlertid verdt å merke seg at Nasdaq steg med 0,05 prosent og futuresprisene på S&P 500 peker mot oppgang i dag. For de europeiske markedene er futuresprisene mer blandet. Den norske kronen fikk seg nok en smell. EURNOK er opp med 0,6 prosent fra i går morges, mens USDNOK har steget med 1,9 prosent. Sistnevnte reflekterer at EURUSD falt med 1,3 prosent.

I Sverige steg inflasjonen videre i februar. Konsumprisindeksen utenom energi og rentekostnader steg med 9,3 prosent fra februar i fjor, mot ventet uendret vekst på 8,7 prosent. KPI i alt steg med 12 prosent, mot ventet 11,7 prosent. Oppgangen i inflasjonen tilsier at Riksbanken vil heve renten med 50 basispunkter på møtet i april. Denne forventningen vil forsterkes om ECB i dag hever styringsrenten med 50 basispunkter. I øyeblikket priser markedene inn en heving på 25 basispunkter sammen med en viss sannsynlighet for at økningen blir på 50. Selv om vi har sett tegn til lavere inflasjon også i Europa, er kampen mot inflasjonen slett ikke avblåst.

Dersom ECB skulle velge å ikke heve renten i dag samtidig som inflasjonen er rekordhøy, vil tilliten til inflasjonsmålet kunne få en alvorlig knekk. Dette gjelder særlig for ECB som har et eksplisitt mål om prisstabilitet og ikke mål knyttet til sysselsetting og aktivitet. En avblåsing av den godt varslede renteøkningen nå som følge av markedsuroen de siste dagene, vil også kunne ses på som et tegn om at ECB er vesentlig mer bekymret for banksystemet enn den har gitt uttrykk for så langt.

I dag kommer den siste runden med viktige norske nøkkeltall forut for Norges Banks rentemøte neste uke. Det starter med nasjonalregnskapstall for januar. De månedlige nasjonalregnskapstallene bygger på korttidsstatistikk og en rekke beregninger, er volatile og påvirket av spesielle hendelser. Eksempelvis bidro en kraftig oppgang i husholdningenes bilkjøp i desember til oppgang i BNP. Norge importerer biler, slik at dette i utgangspunktet ikke påvirker norsk aktivitet. Men salg av biler krever også leveranser av varehandelstjenester, transporttjenester og en del andre varer og tjenester. Sammen med betaling av avgifter gir dette et bidrag til BNP. I januar har bilkjøpene falt markert, og det vil dermed trekke BNP ned. Vi anslår at fastlands-BNP gikk ned med 0,2 prosent i januar, på linje med det gjennomsnittlige anslaget fra analytikerne. Tross en mindre nedgang i januar, har likevel aktiviteten de siste månedene utviklet seg bedre enn det Norges Bank anslo i desember og er en indikasjon på at økonomien har tålt høy inflasjon og økte renter bedre enn mange hadde ventet på forhånd.

Regionalt nettverk er en viktig kilde for Norges Bank for å vurdere den økonomiske utviklingen den nærmeste tiden. Regionalt nettverk er nå lagt om på en rekke områder, blant annet slik at produksjonsindeksene nå skal referere til inneværende og kommende kvartal i stedet for siste tre og neste seks måneder. Det gir bedre samsvar med annen statistikk. Omarbeidelsen av gamle tall til nytt format viser at nettverket forrige gang anga en samlet vekst i produksjonen på 0,1 prosent i fjerde kvartal og ventet en nedgang på 0,3 prosent i første kvartal. Vi tror at veksten i første kvartal vil være bedre enn ventet og at respondentene vil anslå en moderat nedgang neste kvartal.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.