Ny president. Nytt narrativ. Nye prognoser

Han som den eldste noensinne, hun som den første kvinnelige, fargede visepresident noensinne. Som vanlig er, skrev Biden under på en rekke presidentordre på sin første dag. Blant annet ble USA meldt inn i Parisavtalen igjen, utmeldelsen av WHO ble trukket og byggingen av muren mot Mexico ble stoppet. 

Dessuten vil forslag om å utsette rente- og avdragsbetalinger på studentgjeld og forlenge forbudet mot tvungen utkastelse fra boliger legges from for Kongressen. Arbeidet med å gjenopprette atomavtalen med Iran skal starte, hvilket kan bidra til å løfte sanksjonene mot landet og gi tilgang til Iran for eksport av sin oljeproduksjon.

Nye rekordnivåer

Gårsdagens utvikling i aksjemarkedene bar preg av optimisme. Amerikanske børser steg til nye rekordnivåer, godt hjulpet av en kraftig oppgang i Netflix. Til tross for at oljeprisen falt noe tilbake og for øyeblikket handler like under 56 dollar fatet, var råvarevalutaene de som styrket seg mest. Mot euro er dermed kronen på det sterkeste nivået mot euro siden mars i fjor, like under 10,27.

Økonomiske utsikter

Reflasjonstroen har drevet mange deler av finansmarkedene siden i fjor sommer. Vi i makrogruppen i DNB Markets er på oppløpet med vår halvårlige rapport, Økonomiske Utsikter som publiseres i dag kl. 9. Underveis i arbeidet har det slått meg at jeg nok aldri tidligere har brukt begrepet narrativ så ofte som nå. 

For om vi maler med litt bred pensel, så er det nettopp et spesielt narrativ som har vært toneangivende for utviklingen i mange deler av finansmarkedet siden i fjor sommer, nemlig reflasjonsnarrativet. Troen på et vekstoppsving drevet av svært ekspansiv finanspolitikk og utrulling av vaksiner, samt en oppgang i inflasjonen uten at det skal avstedkomme noen pengepolitisk respons på lang, lang tid. 

Markedsutviklingen siden sommeren har dermed vært preget av høyere lange renter (primært drevet av høyere inflasjonsforventninger), høyere aksjekurser (drevet av høyere inntjeningsforventninger og fortsatt lave korte renter), lavere kredittpremier (drevet av store verdipapirkjøp fra sentralbankene), høyere energipriser (drevet av forventninger til vekstoppsving), svakere dollar (drevet av sterkt risikosentiment, at USA ikke har skilt seg ut fra verden, stigende underskudd på budsjett og driftsbalanse, nullrenter og frykt for tap av status som reservevaluta).

Inspirert av YouTube-video

Det fikk meg til å tenke på en morgenrapport om nettopp narrativer jeg skrev for ganske akkurat et år siden. Den var inspirert av en Youtube-video jeg hadde sett med nobelprisvinner i økonomi, Robert Shiller. Poenget til Yale-professoren er at historiene vi forteller hverandre er med å farge atferden vår, og dermed økonomien og finansmarkedene. 

Wiktionary beskriver et narrativ som «en fremherskende synsvinkel i en gitt gruppe». Det lar seg lett relatere til reflasjonstankegangen den siste tiden hvor mange virker å ha vært enig veldig lenge. At Shiller bruker spredningen av ebolaviruset som et eksempel på hvordan narrativer kan spre seg og enten dø ut eller mutere i takt med tiden, er jo dessuten et aldri så lite paradoks. Selv om reflasjonstroen kan leve i beste velgående en stund til, tror vi det er i ferd med å mutere. Mer om det i vår kommende rapport. 

Om du ikke skulle få den i innboksen din, kan du finne den på vår analyseportal DNB Alpha. Og vil du delta på vårt webinar 11:30 i dag, så kan du benytte denne linken.

Neppe noen overraskelser i dag

Selv om dagens kalender inneholder det som vanligvis er store begivenheter, er det ikke ventet de store overraskelsene. Norges Bank publiserer sin rentebeslutning kl. 10. Som Kyrre omtalte i tirsdagens morgenrapport, er det ting som trekker rentebanen både opp og ned siden forrige møte i desember. Det publiseres ikke noen ny pengepolitisk rapport eller rentebane, kun Hovedstyrets vurderinger. Så spenningsmomentene blir om Norges Bank vil kommentere tempoet på vaksineutrullingen her til lands eller annonsere tiltak som kan bedre likviditetssituasjonen i banksystemet og trekke Nibor ned nærmere styringsrenten. 

Ei heller ECB er ventet å gjøre store endringer i sine vurderinger. I desember tråkket sentralbanken til med både høyere verdipapirkjøp og likviditetslån. Siden da har en forlengelse av nedstengningen gjort sitt til at første kvartal nok blir svakere enn ventet, mens det kan se ut som om økonomien klarte seg bedre gjennom fjerde kvartal. Dermed er det liten grunn til å justere kursen nå.