Ny renteøkning fra Fed i dag

Klokken åtte i kveld skal Fed annonsere sin rentebeslutning. Det er brede forventninger til at sentralbanken vil heve intervallet for styringsrenten med 75 basispunkter slik at den øvre grensen i intervallet blir 2,50 prosent: Ifølge Bloomberg venter 84 av 90 spurte at Fed hever intervallet for renten med 75 basispunkter, 2 venter en heving på 50 punkter og 2 venter 100 punkter. Markedet ser ut til å prise inn 78 basispunkter, altså at det er litt mer sannsynlig med 100 enn 50 punkter.

Dagens møte er et mellommøte der det ikke legges fram nye økonomiske anslag eller forventninger til styringsrenten, men sentralbanksjefen vil holde en pressekonferanse. Her vil nok Powell gi en mer utfyllende begrunnelse for størrelsen på renteøkningen. Han vil antakelig få en rekke spørsmål om hvordan Fed ser på rentene videre fremover, om inflasjonen snart vil komme ned og om han tror det er mulig å unngå resesjon. Nettopp avveiningene mellom hensynet til å dempe inflasjonen og hensynet til sysselsettingen vil trolig bli sentralt på pressekonferansen.

Dersom Fed øker renten som forventet, bør markedsreaksjonene bli moderate. Det kan likevel tenkes at rentemarkedene styrkes i troen på at Ferd vil lykkes i å få inflasjonen ned, mens aksjemarkedene er fornøyde med at renten ikke ble hevet med 100 basispunkter. I så fall kan lange renter trekke ned og aksjeindeksene stige.

Fed hevet renten med 75 basispunkter i juni til intervallet 1,50-1,75 prosent. Den gangen signaliserte det såkalte «dot-chartet» at renten ville stige til 3,50 prosent (øvre grense) ved utgangen av året. Allerede da hintet Powell om at renten kunne bli økt med 75 basispunkter også på julimøtet. I så fall ville renten ha kommet opp til et nøytralt nivå og videre oppgangen vil gi innstrammende effekter. Da tallene for juni viste en samlet inflasjon på 9,1 prosent å/å og kjerneinflasjon på 5,9 prosent, priset markedene en periode inn en oppgang på nesten 100 basispunkter i juli. Siden har markedsprisingen kommet tilbake til rundt 75 punkter økning.

EU-landene ble i går enige om å redusere forbruket av gass med 15 prosent. Med lavere gasstrøm fra Russland har det vært vanskelig å bygge opp gasslagrene i Europa. Men det er stor forskjell mellom EU-landene, og Tyskland fremstår som et av landene som er mest utsatt ved stans i gassleveransene. Noen av landene har vært tilbakeholdne med å svekke sine økonomier for å støtte tysk økonomi, som har ført en energipolitikk som har gjort landet særlig utsatt. For å få med alle landene ble avtalen inngått med en rekke unntak. Avtalen var likevel ikke nok til å hindre at europeiske gasspriser steg til over 200 EUR/MWh i går. I juni var prisen under 80 EUR/MWh.

I går la IMF fram et oppdatert syn på verdens økonomiske utvikling. Organisasjonen anslår en nedgang i verdens BNP i andre kvartal i år. Det skyldes først og fremst nedgang i Kina og Russland, men IMF fremholder også at privat forbruk i USA var lavere enn forventet. IMF legger vekt på at flere sjokk har truffet verdensøkonomien: Høy inflasjon som har utløst strammere finansielle vilkår, en svakere utvikling i Kina som følge av nye koronautbrudd og nedstengninger, og negative effekter fra krigen i Ukraina. Veksten i verdensøkonomien i 2022 ble tatt ned med 0,4 prosentpoeng fra forrige rapport i april, til 3,2 prosent. For 2023 venter IMF at veksten vil falle til 2,9 prosent, blant annet som følge av en strammere pengepolitikk.

IMF skriver at risikobildet er skjevt med større risiko for en svakere utvikling og trekker fram en stans i europeisk import av russisk gass, at inflasjonen kan vise seg hardere å få ned enn antatt for eksempel fordi inflasjonsforventningene mister feste, strammere finansielle vilkår kan føre til stress i gjeldsmarkedene i fremvoksende økonomier, nye utbrudd av korona eller eskalering av eiendomskrisen kan svekke Kinas vekst ytterligere, og at reversering av globaliseringen kan svekke handel og samarbeid. Meldinger i dag om at kinesiske Wuhan stenger ned et distrikt er en påminnelse om at pandemien ikke er over. IMF la fram det den kaller et plausibelt alternativscenario som innebærer at veksten avtar til 2,6 prosent i år og 2,0 prosent neste år. Det vil i så fall være vekstrater som er blant de 10 prosent svakeste siden 1970.