Ny virusvariant sprer frykt i markedene

Storbritannia stopper flyginger fra landene, det samme gjør Israel. Ifølge Bloomberg skal det også være oppdaget to tilfeller av den nye varianten i Hongkong. Den nye varianten (B.1.1529) skal være svært forskjellig fra de som allerede er kjent, noe som kan bety at dagens vaksiner ikke biter på den. Det er foreløpig uklart om den er lettere overførbar og mer dødelig enn tidligere varianter.
 
Utslagene i markedene er uansett tydelige. Den amerikanske tiåringen falt i går 9 basispunkter til 1,55 prosent. Oljeprisen (Brent) er ned 2,6 prosent fra i går og handler i dag rundt 80 dollar fatet. Amerikanske børser var stengt i går pga. Thanksgiving, men Topix i Japan og Hang Seng i Hongkong er ned i overkant av 2 prosent i dag. Dessuten har kronen svekket seg. USDNOK handler i dag over 9, mens EURNOK er opp rundt ti øre fra i går morges og handler rundt 10,14.    
 
Riksbanken indikerte på gårsdagens rentemøte at nullrentepolitikken ligger fast, og at den vil fortsette i flere år. Det innebærer at styringsrenten blir liggende på null og at verdipapirer som forfaller i første kvartal neste år blir kompensert med nye kjøp. Balansen vil holdes uendret neste år, men deretter trappes noe ned. Selv med en vedvarende svært så ekspansiv pengepolitikk, indikerer Riksbankens prognoser at inflasjonen gradvis kommer ned til målet på 2 prosent. Anslaget for KPI i 2023 ble justert litt opp til 1,9 prosent, mens kjerneinflasjonen er uforandret på 1,8 prosent. Les gjerne Oddmunds kommentar her.
 
Det er dermed tydelig at de høye noteringene for inflasjonen i oktober prellet av på Riksbanken. Samlet inflasjon kom opp i 2,8 prosent, mens KPIF steg til hele 3,1 prosent denne måneden. Det var riktig energiprisene som spesielt løftet inflasjonen. Utenom energipriser var kjerneinflasjonen 1,8 prosent i oktober. Dette er nok grunnen til at Riksbanken virker trygg på at inflasjonen vil komme ned igjen i løpet av 2022. Også den økonomiske veksten i Sverige ventes å dempe seg betydelig fremover, slik at det ifølge Riksbankens renteprognose ikke er behov for å heve renten før mot slutten av 2024.     
 
I Sverige er det, som i Norge, særlig elektrisitetsprisene som har løftet inflasjonen. Riksbankens sjef, Ingves, venter at elprisene enten vil stabilisere seg på et høyt nivå, eller falle fremover. I begge scenarioer betyr det lavere inflasjonstakt. Riksbanken venter at ledigheten vil falle gradvis ned mot 7 prosent. Høy ledighet kan tyde på mer ledige ressurser enn her hjemme. På den annen side skriver Riksbanken i sin pengepolitiske rapport at stadig flere selskaper rapporterer om mangel på arbeidskraft og at antall ledige stillinger er rekordhøyt. Det kan gi oppsiderisiko for lønnsvekst og inflasjon fremover.  
 
Heller ikke ECB lar seg påvirke nevneverdig av at inflasjonen tar seg opp. Referatet fra rentemøtet i november viste at medlemmene av rentekomiteen mente at oppgangen i inflasjonen kunne forklares med tre forhold. For det første oppgang i energiprisene, dernest gjenåpningseffekter og virkninger av den tyske momsen ble satt ned midlertidig. Alle anslås å være midlertidig og falle ut av årsveksten i løpet av 2022. Nedgangen gjennom neste år antas imidlertid å ta lengre tid enn tidligere antatt. Noe høyere lønnsvekst antas etter hvert å bidra til at inflasjonen vil nærme seg målet på mellomlang sikt. Men, her påpeker ECB at det er stor usikkerhet og at flere ulike scenarioer er mulige. Det ble også påpekt at flaskehalser og energikostnader vil kunne ha negative inflasjonseffekter etter hvert, som følge av brems på aktiviteten og inndragning av kjøpekraft. Det ble som kjent ikke foretatt noen justering av politikken på dette møtet.     
 
I dag kommer detaljomsetningen for oktober og forbrukertilliten for november. Detaljomsetningen steg med 0,5 prosent i september, og vi anslår omtrent samme oppgang i oktober. Vridning mot mer forbruk av tjenester innebærer at varekonsumet kan bremse noe mer opp. Forbrukertilliten har steget over tid og indeksen til ForbrukerMeteret ligger allerede godt over det historiske gjennomsnittet. Det er positivt for forbruksutviklingen fremover. Det kommer også tall for detaljomsetning og forbrukertillit fra Sverige i dag.