Nybegynnerspareren og BI-studenten Martin Bråtun (21) har alltid vært glad i å effektivisere ting – også sparing og investering.
- Pappa har alltid snakket om aksjer til oss barna. Under korona hadde jeg en godt betalt jobb som daglig leder hos Pizzabakeren, i alle fall for en 19-åring som bodde alene. Da bestemte jeg meg for å begynne med sparing – effektiv sparing, sier mannen som til daglig studerer finans i BIs moderne lokaler i Nydalen i Oslo.
Med grei lønn hvor det ikke var så mange andre utgifter enn husleie og bil, startet Martin på spare-reisen med appen Spare. Kongsberg-mannen ville effektivisere sparing, og følte at appen var et naturlig sted å starte.
- Jeg begynte med DNB Teknologi A (aktivt forvaltet fond – red.kom.) og opplevde en morsom avkastning på den på relativt kort tid. Men det var bare tilfeldig at dette ble en god start, understreker han.
Og Martin ble fort litt utålmodig. Han ville utfordre seg selv, «nå nye høyder» og ikke minst lære mer – nå om aksjer.
- Jeg merket at fond fort ble litt kjedelig for meg; jeg opplevde at det var noen andre som hele tiden gjorde jobben for meg.
- Det begynte med at jeg gikk inn på aksjehandels-sidene i nettbanken til DNB. I begynnelsen skjønte jeg ingenting.
Men etter en stund begynte ting å demre. Martin valgte å kikke nærmere på firmaene han kjente til fra før og begynte å lese seg opp på tallene. Slik ekspertene alltid anbefaler du skal gjøre før du investerer i en aksje.
Så begynte ting å løsne.
- Jeg har en god regnskapsforståelse, så jeg kom fort i gang. Jeg leste meg også opp på forskjellige aksjeforum på nettet og leste i tillegg tekniske analyser av selskapene. De første aksjene jeg kjøpte fikk jeg etter hvert 60 prosent avkastning på.
Martin forteller at det siden har gått «kanonbra totalt sett», selv om selvsagt ikke alt har gått like godt.
- I 2021 hadde jeg 215 prosent avkastning på aksjene mine.
21-åringen er ikke så interessert i nystartede selskaper som involverer høy risiko på børsen. For ham er trygghet er et viktig stikkord
- Jeg ser mye på tallene til selskapene jeg har investert i for å finne en trygghet. Ja, kursen går kanskje ikke alltid så mye opp, men jeg vet at også at de ikke vil gå ned – disse selskapene er trygge, mener jeg.
En strategi Martin bruker er å finne bedrifter som er på en «all time low» av ulike grunner.
- Gjennom mye research på det bedriftsøkomomiske og av markedet, finner jeg caser som gir muligheten for høye avkastninger uten for stor risiko. For jeg har opplevd at det nemlig ikke er hvordan det går nå som gir økning i kursen, men potensial i fremtiden.
Martin forteller at hvis han finner et firma som har ligget nede lenge, men hvor markedet starter å blomstre, går han inn dersom firmaet er likvid og faren for konkurs, eller emisjoner, ikke sees på som realistisk.
Martin nevner Norsk Hydro som et eksempel. BI-studenten forteller at han leste om en Norsk Hydro-fabrikk som var stengt, hvorpå han hadde troen på at den ville åpne igjen og at kursen ville gå opp.
Det viste seg å stemme.
- I sånne tilfeller er det viktig å sette følelsene til side. Det handler om å lese seg opp.
Han nevner MPCC som et annet eksempel.
- De lå lenge nede, men grunnet korona og mangel på containerskip skøyt de i været med stadig økte rater og rekordhøye kontrakter på sum og lengde på kontrakt. Det er en aksje som har dratt store deler av min portefølje.
Martin leser så mange markedsanalyser han klarer og sier at aksjer er noe han driver med på hobbybasis ved siden av finansstudiene på BI.
- DNB Markets har lært meg mye, ikke minst det å følge med på endringer til selskapene. Da kan kursen også endre seg mye. Dessuten har de studentkurtasje for kjøp og masse informasjon. Det er bare ikke alt som er så lett tilgjengelig, så det handler om å lete.
I år ser Martin mer på utbytteaksjer enn før.
- Jeg hamstret noen i fjor som skal levere utbytte i år. Det handler om få finne de riktige utbytteaksjene og så reinvestere utbyttet i nye investeringsprosjekter.
En større korreksjon er heller ikke Martin så bekymret for.
- Jeg tror ikke det kommer til å skje innenfor segmentene jeg investerer i, og jeg ser ikke at det kommer en større korreksjon på over 10 prosent. Faller kursen grunnet en korreksjon vil jeg fremdeles sitte på de samme utbyttene som vil gi meg en sikker kontantstrøm ut 2024 etter mine beregninger
Hva med ekspertens anbefaling om at man minst bør ha seks selskaper i aksjeporteføljen sin?
- Som hobbyinvestor og fulltidsstudent klarer Jeg ikke å sette meg inn så mange selskaper som mange anbefaler man skal ha i porteføljen sin. Jeg kjøper meg ikke inn i selskaper jeg ikke kan så mye om. Det er viktigere å ha trua på de få jeg eier aksjer i heller enn å prøve å maksimere diverifiseringsgevinstene med caser jeg ikke kjenner så godt til, avslutter Martin.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.