Nye angrep, oljeprisoppgang og høyere renter

USA melder selv at de har foretatt en ny runde med angrep onsdag, for å svekke Irans evne til å angripe skip i Hormuzstredet. Rundt 90 mål skal være truffet. Partene ser begge ut til å være tilbake i en modus hvor de er uenige om i hvilken grad betingelsene for våpenhvilen er opprettholdt. Dermed svekkes utsiktene til positive resultater fra forhandlingsbordet.

Markedet har sendt oljeprisen høyere, i skrivende stund nær 79 dollar fatet. Det er nesten 12 prosent høyere enn forrige bunnpunkt den 2 juli, men fremdeles en god del lavere enn nivåene den lå på fra midten av mars til slutten av mai. Trafikkdata fra Hormuzstredet viser at denne er nær full stopp igjen, og om konfliktnivået ikke reduseres raskt, er det mest nærliggende å tenke at oljeprisen skal videre opp de kommende dagene. Krona styrket seg litt gjennom gårsdagen, og kan tenkes å få mer medvind om oljeprisoppgangen fortsetter.

Det ble bredt fall på europeiske børser i går, en svak handledag i USA. Så langt er åpningen i Asia blandet, etter til dels store fall dagen før. Amerikanske 2-årsrenter, som i stor grad reflekterer markedets forventninger til hva Fed vil gjøre med styringsrenten, har steget nesten 10 basispunkter så langt denne uken, til 4,20 prosent. Dermed er det tydelig at markedet ser en betydelig sjanse for at en ny periode med økte energipriser vil føre til renteheving fra Fed.

Gårsdagens referat fra FOMC-møtet i juni viste at en heving ble diskutert. Noen medlemmer av komiteen mente at en heving burde vurderes, men ble til slutt med på å holde renten uendret. Det er tydelig at sentralbanken har sine øyne på inflasjonsrisikoen nå, både som følge av økte energipriser, men også fordi arbeidsmarkedstallene har vist seg relativt sterke den siste tiden. At sentralbanker igjen er på vei inn i hevingsmodus fikk vi bekreftet onsdag, da Reserve Bank of New Zealand hevet renten til 2,5 prosent og langt på vei signaliserte videre oppgang fremover.

Svensk inflasjon var litt høyere enn både Riksbanken og konsensus forventet i juni. KPIF-XE (kjerneinflasjon) kom inn på 0,4 prosent år/år, ned en tidel fra mai. KPIF steg 1,3 prosent år/år i juni, og ville vært over 2 prosent om det ikke hadde vært for blant annet halvering av matmomsen. Dermed er bildet at prisveksten er litt høyere enn ventet, både på kjerne og total, og har begynt å stige igjen etter å ha kommet godt ned. Totalinflasjonen er nok i stor grad påvirket av økningen i energipriser, mens kjerneinflasjonen fremdeles er lavere enn 2 prosent om man justerer for halveringen i matmoms. Et bedre bilde for økonomisk aktivitet, kombinert med internasjonale prisimpulser, taler imidlertid for at inflasjonen kan komme til å fortsette å stige utover i andre halvår. Dermed står vår prognose om at Riksbanken vil heve renten til 2,0 prosent mot slutten av året seg godt. Se Kjerstis kommentar her.

BNP-indikatoren for mai, som også kom i går, tydet på god fart i svensk økonomi. Den månedlige veksten var på hele 0,9 prosent m/m, noe som gir en årlig veksttakt på hele 3,9 prosent år/år. Det kan være greit å notere seg at denne indikatoren svinger en god del fra måned til måned og ofte revideres i etterkant, men med så sterke tall synes det likevel trygt å påstå at farten er på vei oppi svensk økonomi.