Nye kostnadsanslag for koronatiltakene

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal: 

De første nøkkeltallene gjøres tilgjengelig kl. 08:00, mens de øvrige dokumentene publiseres kl. 10:45. Det reviderte budsjettet vil inneholde nye anslag på utviklingen i norsk økonomi og oppdaterte budsjettall etter alle pakkene som har blitt lansert.

Den forrige samlede oppdateringen fra Finansdepartementet over budsjettvirkningene viste en svekkelse av budsjettet med vel 200 milliarder kroner. Av dette var knappe 140 milliarder økonomiske tiltak, mens 62 milliarder var anslagsendringer som ikke knyttes til politikktiltak. Budsjettet ble da anslått å øke den finanspolitiske impulsen med 4,6 prosentpoeng og bruken av oljepenger ble anslått å øke med 1,4 prosentpoeng til 3,9 prosent av pensjonsfondets verdi.

Etter dette har det kommet flere forslag og endringer i politikken, blant annet en pakke for oljenæringen. Denne vil nok bli nøyere omtalt i dagens dokument. Dessuten er det ventet at regjeringen vil legge fram tiltak for kommunene. Det er dermed grunn til vente at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet vil øke ytterligere i forhold til oppdateringen for en drøy måned siden. 

Fase tre

Regjeringen har også varslet at den arbeider med, og om kort tid vil legge fram for Stortinget, en egen pakke for å støtte økonomien i fase tre. Mens tiltakene i de første to fasene har handlet om å støtte husholdninger og bedrifter for å unngå konkurser, vil tiltakene i fase tre handle om å stimulere til vekst. Dette vil altså være tiltak som kommer i tillegg til det som omtales i det reviderte budsjettet.

I mars falt fastlands-BNP med 6,4 prosent 

Statistisk sentralbyrå legger i dag fram sitt kvartalsvise nasjonalregnskap for første kvartal, herunder regnskapet for mars måned. Allerede 24. april la SSB fram foreløpige førstekvartalstall som viste et fall i fastlands-BNP på 1,9 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år. I mars falt fastlands-BNP med hele 6,4 prosent. Rett før påske viste SSB til anslag som tydet på at aktiviteten i økonomien svekket seg med 14 prosent gjennom mars måned, mens den gjennomsnittlige nedgangen fra februar til mars ble 6,4 prosent.

Svekket krone 

I USA var det små endringer i aksjeindeksen S&P 500. Dow Jones falt, mens Nasdaq steg. I Asia i dag har aksjeindeksene stort sett falt noe og futuresindeksen på S&P 500 tyder på fall i USA i dag.

Renten på 10-års amerikanske statsobligasjoner steg litt i amerikansk handel i går, men avtok på slutten av dagen og har falt videre i asiatisk handel. Renten er likevel et par punkter høyere enn da dagen starter i USA i går.

I valutamarkedene har dollaren styrket seg med 0,3 prosent mot euro det siste døgnet, mens både britiske pund og svenske kroner har svekket seg mot euroen. Også norske kroner har svekket seg, med en oppgang i EURNOK på 0,9 prosent siden i går morges.  

Den norske kjerneinflasjonen 

Den norske kjerneinflasjonen, målt ved årstakten i KPI-JAE, var på hele 2,8 prosent i april. Ifølge Bloomberg var det ventet en inflasjon på 2,1 prosent og vi lå enda litt lavere. I mars var kjerneinflasjonen 2,1 prosent. Oppgangen fra mars til april skyldes først og fremst økte priser på noen importvarer. Prisene på importerte varer steg med 2,0 prosent fra mars, klart mer enn økningen i april i tidligere år. Eksempelvis steg prisene på biler langt mer enn det som har vært tilfelle i april måned tidligere år. Matvareprisene steg med 1,0 prosent fra mars til april i år, mot et fall på 0,6 prosent i fjor, og bidro dermed vesentlig til oppgangen.

Mens prisene på jordbruksvarer fra norske produsenter steg med 0,5 prosent, steg prisene på importerte jordbruksvarer med hele 4,3 prosent fra måneden før.  Det er rimelig å knytte denne oppgangen til svekkelsen av kronen. Normalt vil en kronesvekkelse slå ut i inflasjonen med et etterslep, men med den kraftige svekkelsen som kom i mars, er det grunn til anta at gjennomslaget har blir raskere, særlig for noen varer.

Norges Bank ble overrasket

Norges Bank ga ikke anslag for prisveksten i april i sin oppdatering som ble lagt fram på rentemøtet i mai, men anslaget for prisveksten i andre kvartal tydet ikke på så store endringer i anslagene som ble lagt fram i mars. Det er derfor grunn til å tro at også Norges Bank ble overrasket over den relativt høye prisoppgangen i april.

Likevel er det neppe inflasjonen som får mest oppmerksomhet nå. Med lav aktivitet og høy arbeidsledighet er Norges Bank mest opptatt av å stimulere økonomien til en rask gjeninnhentning ettersom smittevernsrestriksjonene trappes ned. Det er forventet at kronesvekkelsen vil bidra til å løfte kjerneinflasjonen i en periode, men lav lønnsvekst og lav aktivitet i økonomien peker mot at inflasjonen vil avta på litt sikt. Dessuten er den samlede inflasjonen fortsatt lav; 0,8 prosent å/å. Det var riktig nok også litt høyere enn ventet, men fallet i strømprisene har bidratt til at husholdningen samlet sett langt på vei opprettholder kjøpekraften i år.