DNB Markets morgenrapport 13. februar:

Nye målemetoder løfter antall smittede

Selv om de siste dagene har vært preget av optimisme, har mange stilt spørsmål ved testmetodene som brukes for å avdekke korona-smitte og dermed de offisielle tallene fra kinesiske myndigheter.

TOMT: En arbeider med desinfiserende utstyr krysser et gangfelt foran sykehuset i Yichang i provinsen Hubei, som er hardest rammet av viruset. Foto: NTB scanpix
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 13. feb. 2020

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor:

I natt oppdaterte lokale kinesiske myndigheter tallene for antall smittede og inkluderte de som har blitt diagnostisert ved hjelp av røntgen, dermed steg antall smittede i Hubei med nesten 15 000 samtidig som det ble det meldt om 242 nye døde i samme område.

De samlede daglige tallene for Kina har så langt ikke blitt publisert i dag. Utviklingen setter sitt preg på markedene, og asiatiske aksjemarkeder er ned så langt i dag, lange renter har falt noe i morges og samtidig har japanske yen og sveitsiske franc styrket seg noe.

Min kollega, Kelly, har sett på tall for reisetrafikken i Kina, og peker i dette notatet på at det er mye som tyder på at mange kinesere enda ikke har reist hjem etter å ha feiret kinesisk nyttår på sine hjemsteder. Det betyr at smittetallene kan øke videre etter hvert som disse reiser hjem. Og videre at det fortsatt kan ta noen uker før de fleste bedriftene operer med normal kapasitet.

Aksjemarkedets optimisme trumfet svake europeiske nøkkeltall

Troen på at toppen i virusutbruddet ligger bak oss har bidratt til bedre stemning blant investorene de siste dagene. Gårsdagen startet da også med oppgang i både europeiske og amerikanske aksjemarkeder, og til tross for blandede nyheter, så endte dagen med nye rekordhøye sluttnoteringer på begge sider av Atlanteren.

Oljeprisen har steget over 1 prosent og handler nær de høyeste nivåene i februar. Oppgangen skyldes nok dels økt optimisme, men også at sannsynligheten for at OPEC kutter som foreslått i produksjonen økte etter at OPEC i går reviderte ned anslagene sine for oljeetterspørselen. Det kunne dermed se ut som om de svake produksjonstallene fra industrien i eurosonen fikk liten innvirkning i markedene. 

Produksjonen falt med 2,1 prosent fra november til desember, det største månedlige fallet fire år. Fallet var bredt basert både på land og sektorer. Utflatingen i industrien som tillitsindikatorene peker mot har dermed ennå ikke manifestert seg i den faktiske produksjonen. Trolig vil produksjonstallene bety at farten inn i 2020 var litt lavere enn tidligere antatt, og nå kan koronaviruset dempe etterspørselen etter europeiske varer og dessuten gjøre det vanskelig å få tak i innsatsvarene som trengs.

Til tross for at renten på en tiårig gresk statsobligasjon falt under 11 prosent i går for første gang (husk, den var opp mot 35 prosent for 8 år siden), noe som kan vitne om en viss optimisme, fortsetter euroen å svekke seg og handler nå under 1,09 mot dollar, det svakeste nivået siden våren 2017.

Ingen overraskelser fra Riksbanken

Etter at Riksbanken hevet styringsrenten i desember og ble den første sentralbanken som har hatt og gått bort fra negative renter, ble pengepolitikken holdt uendret på møtet i går. Det til tross for at anslaget for kjerneinflasjonen (KPIF) i år ble redusert fra 1,7 prosent til 1,3 prosent. Revisjonen skyldes imidlertid i all hovedsak lavere energipriser, og sentralbanken venter at inflasjonen tar seg opp fra i høst. Med avtakende vekst og inflasjon under målet venter vi at Riksbanken vil holde pengepolitikken uendret i lang tid fremover . Se denne kommentaren fra min kollega, Oddmund for mer.

Dagen høydepunkt

Dagens høydepunkt med norske øyne, er definitivt sentralbanksjefens årstale. Selv om den enkelte år har blitt brukt til å sende nye pengepolitiske signaler, er ikke utsiktene for norsk økonomi nå slik at det er naturlig å vente det i år. Talen er i hovedsak en anledning for sentralbanksjefen til å løfte blikket og se på de mer langsiktige utfordringene. I fjorårets tale var handelskonflikten og internasjonal samhandling, klima og utviklingen i betalingssystemet temaer, og det blir trolig vanskelig å komme utenom disse i år også.

Forsert nedbygging 

Muligens blir konsekvensene av en forsert nedbygging av norsk petroleumsvirksomhet også et tema. Det vil nemlig ha implikasjoner for det finanspolitiske handlingsrommet, berøre både sysselsetting og produksjon i norsk økonomi og dermed ha pengepolitiske konsekvenser. Min kollega, Oddmund, har gjort en sammenstilling av de politiske partienes posisjon i debatten, og det er verdt å merke seg at partiene som støtter en stans i tildelingen av nye leteområder og en endelig sluttdato for petroleumsutvinning har økt sin oppslutning fra 8 prosent ved forrige stortingsvalg til 18 prosent nå. Hadde ungdomspartiene hatt sine morspartiers oppslutning, ville det vært flertall i Stortinget for å sette en sluttdato, ikke tildele nye letetillatelser og avslutte leterefusjonsordningen. Se gjerne her for å lese hele kommentaren.