Nye støttepakker for både husholdningene og bedriftene

EU jobber med å utarbeide nye energistøttepakker. Etter fredagens ministermøte, har EU kommisjonen fått i oppdrag med å utarbeide nye støttepakker for både husholdningene og bedriftene i møte med det som ser ut kan bli svært høye energipriser denne vinteren. Utkastene ser ut til å skulle pålegge selskapene som har fått en ekstraordinær høy inntekt fra de høye prisene på energi, det vil si olje-, gass-, kullselskap og raffinerier, med at de skal bistå med en såkalt «solidarity contribution». Hvor mye dette blir er uklart enda, det skal tas utgangspunktet i inntjeningen for året 2022. Disse beløpene, tilleggsskatten, skal være med på å finansiere det som blir omfattende støttepakker til husholdningene og sluttbrukere.

Denne typen omfordeling kan hjelpe på kostnadspresset og inflasjonen, men er ikke nok til å løse den underliggende problemstillingen. Nemlig at det er knapphet på energi. Det er mangel på gassmolekyler, når Russland har redusert gasstilførselen. Det gir mangel på elektrisitetsgenerering, som blir enda mer akutt når europeisk vannkraft har vært gjennom den verste tørken på anslagsvis 500 år, og viktige atomkraftverk i Frankrike er nede for telling på grunn av uventet vedlikeholdsbehov. Denne mangelen på energi, løses ikke ved at de høye prisene blir omfordelt. Slik sett, er det også verdt å merke at de nye støttepakkene, eller utkastene som er omtalt offentlig, også skal ha satt mål på hvor mye EU-landene skal kutte forbruket sitt. Denne type rasjonering er helt nødvendig når det er knapphet på energi, og vi venter nå på hvordan forhandlingene mellom EU-landene blir fremover.

De tidligere forslagene om å sette et pristak på russisk gass, virker dermed å være forkastet. For enkelte land i Europa, slik som Ungarn, som fremdeles får gasstilførsel fra Russland, har Putins trusler om å stenge kranen helt ved et slikt pristak på gass, nok bidratt til dette. Samtidig er det nå ikke mange måneder igjen før EUs oljeembargo på russisk råolje og oljeprodukter skal inntre. Vår oljeanalytiker, Helge Andre, venter at det blir ekstremt krevende for så store volum å finne veien til nye markeder. Slikt sett, blir oljeembargoen en tilstramming av oljemarkedet, ved at det fjerner noe russiske volum. Hvordan Putin vil reagere, gjenstår å se. Ukrainske styrker har de siste dagene meldt om betydelig fremgang flere steder, men har fremdeles «a tough fight» foran seg, ifølge Pentagon.

De månedlige BNP-nøkkeltallene indikerte en svak utvikling for den britiske økonomien i juli. Etter en nedgang på 0,6 % m/m i juni, ble oppgangen litt mindre enn ventet. 3m/3m veksten ble dermed tilnærmet flat. Ifølge BEIS (Department for Business, Energy and Industrial Strategy), var nedgangen tydelig for elektrisitetsproduksjonen, som falt med 2,3 % å/å. Selv om fjorårets elektrisitetsforbruk trolig var løftet av litt høyere temperaturer enn vanlig, trekker BEIS fram at de ser flere observasjoner om forbrukere som har endret atferd for å spare strøm. Tross alt, prisen på strøm hadde steget med hele 54 % å/å innen juli. Selv om de nye pristakene, som skal innføres av Lizz Truss, vil bistå husholdningene, er det nok fremdeles et kraftig sjokk. Aktiviteten i bygg og anleggssektoren har også trukket seg ned ytterligere, der sektoren strever med høye priser.  

For Bank of England, som har utsatt rentemøtet sitt til neste torsdag, tror vi det fremdeles er viktig å heve styringsrentene tross det svake vekstbildet. Inflasjonen er fremdeles svært høyt, med noen tegn til at også inflasjonsforventningene har steget. Les Knut sin forhåndsomtale her.  

Dagens viktigste nøkkeltall blir på den amerikanske inflasjonen. Mens totalinflasjonen er ventet å trekke ned med 0.1 % m/m, så er det lite tegn til at kjerneinflasjonen sakker farten. At oljeprisen har falt med 20–30 dollar fatet fra toppen tidligere i år, bidrar mye til dette. Men med fremdeles god fart i økonomien, og et stramt arbeidsmarked i USA, fremstår jobben til Fed langt fra enkelt. Det regionale nettverkets undersøkelser blir også publisert om litt. I lengre tid har bedriftene meldt om høyt kostnadspress, kapasitetsbegrensninger og mangel på både arbeidskraft og innsatsvarer. Utviklingen og forventningene fremover blir viktig, og ikke minst å følge hvordan og om forventet årslønnsvekst har endret på seg.