Nytt aksjefond: DNB Nordisk Utbytte

Det er mange, både private aksjeinvestorer og fondsforvaltere, som verdsetter å motta en direkteavkastning i form av utbytte. Nå lanserer vi et nordisk fond som har en mer uttalt investeringsstrategi rettet mot utbytte-kvalifiserende selskaper.

– Med DNB Nordisk Utbytte A ønsker vi finne en god balanse mellom utbyttevekst og direkteavkastning. Over tid er målet å gi en bedre direkteavkastning enn referanseindeks og optimalt sett vokser også utbyttene over tid, sier Johan Strøm, som forvalter DNB Nordisk Utbytte.

DNB Nordisk Utbytte A har en løpende kostnad på 1,15 prosent per år, inklusiv plattformhonorar. Det vil si 11,5 kroner per 1.000 kroner i fondsbeholdning. 

Halvparten i finanssektoren

Strøm kom til DNB Asset Management fra Carnegie der han ledet aksjeanalytikerne i Oslo, og hadde et analysefokus på nordisk finanssektor. Omtrent halvparten av fondet vil være investert i finanssektoren, i alle fall til å begynne med.

– En majoritet av kapitalen i fondet er investert i modne selskaper med gode og solide utbytter. Resten av selskapene i fondet skal levere vekst i utbytte og da må inntjeningen også ha en god vekst, sier Strøm.

Har som mål om levere direkteavkastning

Utbytte er ikke den eneste formen for utdelinger et selskap kan gjøre. Selskapene kan også kjøpe tilbake egne aksjer, noe som reduserer antall utestående aksjer og øker inntjening og da over tid også utbytte per aksje.

– Selskaper med god direkteavkastning og der vi tror det nominelle utbyttet kan stige, står for en stor del av porteføljen. Ta et eksempel alle kjenner: DNB er i en moden bransje og betalte ut 16,75 kroner per aksje våren 2025. Nå ligger aksjekursen rundt 270 kroner (*). Det gir er en direkteavkastning på omtrent 6 prosent, sier Strøm.

Fondet har et fleksibelt mandat, men har som mål om levere direkteavkastning på lik linje eller over markedet samtidig som utbyttene vokser.

– Ikke alle selskaper klarer å nominelt øke utbyttet år for år, så det blir en vurdering om de andre forholdene rettferdiggjør om selskapet har en plass i DNB Nordisk Utbytte, sier Strøm.

Ofte forbundet med kvalitet og verdi

– Utbytteaksjer blir ofte forbundet med merkelappene «kvalitet» eller «verdi». Det er fordi dette ofte er selskaper som allerede har bevist at de har produkter og tjenester som kundene er villige til å betale for og de er som oftest lønnsomme, sier Strøm.

Det legges store ressurser i å undersøke finansmarkedene, blant annet ved å kategorisere selskapene og fondene i ulike stilarter. «Kvalitet» er gjerne karakteristika som settes på selskaper som har en jevn inntjening og inntjeningsvekst, mens «verdi» ofte tilegnes selskaper som har lav verdsettelse.

– Selv om dette er de tradisjonelle merkelappene på utbytte-selskaper, så ønsker jeg å utnytte mulighetene som oppstår. Når det er sagt, så vil mange av selskapene ha stabil inntjening og nominelt økende utbytter over tid, sier Strøm.

Utfordringen med særlig kvalitet til en fornuftig verdsettelse er at disse mulighetene dukker sjelden opp.

– Skal du ha kvalitet til en fornuftig pris så kommer mulighetene sjeldent, men da skal vi absolutt være til stede. Vi må riktignok være fullinvestert i alle deler av markedets syklus, sier Strøm.

Allværsportefølje

Han mener at fondet kan virke som en stabiliserende del i en aksjeportefølje da han normalt ikke vil ha de mest risikofylte selskapene i porteføljen hvor mye av inntjeningen ligger langt fram i tid.

– Markedet søker hele tiden etter nye narrativ. Samtidig er det mye usikkerhet der ute i markedet. Da burde et utbyttefond være et godt tilskudd til langsiktig sparing, sier Strøm. 

(*) Per 23.09.2025.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.