Dagens morgenrapport:

Nytt håp om fredsavtale og aksjeoppgang

Snart en uke har gått av en to ukers våpenhvile og markedet ser ut til å se glasset som halvfullt heller enn halvtomt.

DYRT DRIVSTOFF: Konflikten i Midtøsten skaper høye drivstoffpriser i USA. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 14. apr. 2026
Artikkelen er flere år gammel

Den amerikanske aksjeindeksen S&P500 steg 1,0 prosent fra dagen før og er med det tilbake på nivåene fra før krigen brøt ut for drøye seks uker siden. Teknologitunge Nasdaq er opp 1,2 prosent, mens Dow Jones er opp 0,6 prosent. I Europa var utviklingen mer blandet i går med en nedgang på 0,2 prosent for Stoxx600, mens indeksene i Asia stiger i morgentimene i dag. En sterk utvikling for teknologiaksjer har løftet aksjeindeksene, men også nyheter om nye forhandlinger mellom Iran og USA om en varig våpenhvile, har nok bidratt. Førstekontrakten på nordsjøolje (Brent) handler i øyeblikket rundt 98 dollar per fat.

Etter at USA og Iran avsluttet samtalene i Islamabad i helgen uten en avtale, kom det i går nyheter om at partene vil fortsette forhandlingene om en varig våpenhvile innen kort tid. Ifølge president Trump, har de «rette folkene» i Iran ringt ham og sagt at de ønsker en avtale. Den største uenigheten gjelder Irans atomprogram, som USA har kalt en rød linje for dem. Ifølge New York Times skal USA har krevd suspensjon av programmet de neste 20 årene, mens Iran har holdt på 5 år. 

Samtidig er USA i gang med sin blokade av Hormuzstredet, med en risiko for å eskalere konflikten. Ifølge Trump vil USA angripe iranske skip og skip som har betalt avgifter til Iran for å passere, mens de vil la nøytrale skip seile gjennom. Mens de fleste skip holder seg i ro som følge av blokaden, skal et tankskip med forbindelser til Kina nå bevege seg gjennom stredet. 

Når vi snakker om Kina, kom det svake eksporttall for mars i natt med en vekst på 2,5 prosent fra året før, godt under både vår og konsensus sin forventning. Det kan bety at BNP-veksten i første kvartal, som i stor grad er ventet å ha vært eksportdrevet, ble trukket noe ned mot slutten av kvartalet. BNP-tallene publiseres torsdag morgen.

Ellers av markedsbevegelser i går falt amerikansk tiårs statsrente 4 basispunkter til 4,28 prosent, mens både tyske og franske tiårsrenter var opp 3–4 basispunkter til henholdsvis 3,09 prosent og 3,75 prosent. Det samme gjelder den norske tiårsrenten, som er opp 3 basispunkter til 4,45 prosent. 

Svakere dollar og sterkere krone. EURUSD er opp 0,7 prosent fra dagen før til 1,1769 i øyeblikket. Den norske kronen styrket seg litt med en nedgang på 0,3 prosent for EURNOK til 11,11 og en nedgang på 1,0 prosent for USDNOK til 9,44.

Av nøkkeltall i dag, blir det viktigste produsentpriser (PPI) fra USA for mars. Det er ventet en oppgang på 1,1 prosent fra måneden før. Noen av underindeksene i produsentprisindeksen (blant annet helsetjenester, transport og finansielle tjenester) inngår i Feds foretrukne mål for inflasjonen (PCE). Antagelig vil energiprisoppgangen som følge av Iran-krigen ha gitt et løft til transportprisene i mars og dermed ha bidratt til å holde produsentprisene høye. 

Straks får vi endelige inflasjonstall for mars fra Sverige. De foreløpige tallene viste et overraskende fall i kjerneinflasjonen til 1,1 prosent. Senere i dag kan det også være verdt å følge med på taler fra både ECB-sjef Lagarde og Bank of England-sjef Bailey.