Nytt hinder passert i Tyskland

Gårsdagens avstemning i Bundestag ga det nødvendige to tredjedels flertallet for å endre den grunnlovfestede finanspolitiske handlingsregelen. Dermed et Tyskland ett skritt nærmere å få gjennomført et kraftig løft i forsvarsutgifter og vekstfremmende investeringer. Forsvarsutgiftene skal nå få unntak fra kravet som begrenser budsjettunderskuddet. Endringen må imidlertid også godkjennes i Bundesrat, der de seksten delstatene er representerte. Den tyske DAX-indeksen steg med 1,0 prosent i går, og det var en bred oppgang i europeiske aksjer i går. I USA ventet markedene på dagens beslutning i Fed og S&P 500 endte ned 1,1 prosent. 

I går ble det brudd i lønnsforhandlingen mellom LO og NHO. Det ble dermed varslet plassoppsigelser for over 200 000 arbeidstakere. Oppgjøret går nå videre til mekling hos Riksmekleren i slutten av mars. Dette bruddet var ventet. Det er en rekke arbeidsrettsregler som gir tidsfrister for når mekling og eventuelt streik kan settes i gang. Avtalene utløper 1. april, og dermed må forhandlingene brytes omtrent to uker før dette for å få til mekling før avtalene utløper. Det er imidlertid verdt å merke seg at partene ikke fant noen forhandlingsløsning, og at de må ha hjelp av Riksmekleren. Det kan tyde på at det er en viss avstand mellom partene. Samtidig er det ikke uvanlig at oppgjør går til mekling og brukes som «bevis» på at partene ikke har gitt for mye etter i forhandlingene.

Statistisk sentralbyrå justerte ned vekstanslaget for fastlands-BNP i 2025 fra 1,8 prosent til 1,2 prosent. Den viktigste grunnen til denne justeringen ser ut til å være en mer utsikter til en «mer fragmentert verdenshandel». Det er likevel fortsatt slik at det er innenlandske drivkrefter, som privat forbruk og forsvarsinvesteringer som løfter veksten. SSB anslår en kjerneinflasjon i år på 3,1 prosent og tror ikke Norges Bank greier å bringe inflasjonen tilbake til målet på 2 prosent i løpet av anslagsperioden til 2028. Likevel anslår SSB at renten senkes to ganger i år og tre ganger neste år. 

Vi venter ingen endring i renteintervallet fra Fed når den avslutter sitt todagersmøte i kveld. Den amerikanske sentralbanken startet med lettelsene i pengepolitikken i september i fjor med å senke renteintervallet med 50 basispunkter. Deretter kuttet sentralbanken intervallet med 25 basispunkter på hvert av møtene i november og desember. Intervallet ble holdt uendret på mellommøtet i januar og er nå 4,25 prosent til 4,50 prosent. 

Anslagene som ble lagt fram på desembermøtet, viste at Fed-medlemmene kun ventet to rentekutt til i år, og mediananslaget for kjerneinflasjonen (PCE) ble justert opp med 0,3 prosentpoeng til 2,5 prosent. Oppjusteringen av inflasjonsutsiktene kan henge sammen med at noen har lagt til grunn at økte tollsatser gir inflasjonseffekter. Fed uttalte sist at i vurderingene av ytterligere justeringer av renteintervallet vil komiteen nøye vurdere løpende data og utviklingen i de økonomiske utsiktene og risiko. 

Vi venter at Fed vil gjenta denne veiledningen. Antakelig vil Fed ønske å samle mer informasjon før eventuelle tydelige endringer i de makroøkonomiske anslagene og i komiteens renteforventninger. Selv om komiteen skulle være bekymret for effektene av høyere tollsatser, er det mye usikkerhet om virkningene på økonomien og inflasjonen. I tillegg må Fed også ta hensyn til effekter av lavere innvandring, deregulering og finanspolitiske endringer. Vi tror Fed vil justere opp anslagene for inflasjonen noe og nedjustere vekstutsiktene litt. Dermed tror vi komiteen fortsatt vil holde fast ved forventningene om to rentekutt i løpet av året.