DNB Markets morgenrapport 27. mars:

Nytt rally i aksjemarkedet i går

Amerikanske S&P endte opp med 6,24 prosent. Indeksen har dermed hatt sin sterkeste oppgang over tre dager siden 1930-tallet.

RALLY: New York-børsen for en uke siden. Nå foregår alt elektronisk på grunn av to smittetilfeller på gulvet av børsen. Foto: NTB scanpix
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 27. mar 2020
Artikkelen er flere år gammel

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal: 

Amerikanske S&P endte opp med 6,24 prosent. Indeksen har dermed hatt sin sterkeste oppgang over tre dager siden 1930-tallet, ifølge Bloomberg. Oppgangen er tydelig drevet av at den amerikanske kongressen ble enige om en hjelpepakke på 2 000 milliarder dollar. At arbeidsledigheten skjøt i været fikk fint lite utslag i markedene. Trolig var dette allerede tatt høyde for, det var ingen tvil om at arbeidsledigheten er kraftig på vei opp.

Et helt annerledes sjokk

Det store spørsmålet er jo om oppgangen nå representerer et vendepunkt, eller om det kun er en «bear-market bounce». Ved tidligere resesjoner har aksjemarkedet brukt mye lengre tid før det har hentet seg inn. Og med resesjonsutsiktene nå burde en vente at fallet ble dypere.

Men dette sjokket til økonomien er helt annerledes enn tidligere sjokk.

Vil ta lengre tid før markedene bunner ut

For det første er det en følge av pålagte restriksjoner, og ikke «selvdrevet». For det andre er kommer oppbremsingen mye raskere enn andre resesjoner. For det tredje er det usedvanlig synkront over landegrenser. Tidligere mønstre trenger derfor ikke å være noen god rettesnor. Denne gangen setter også tiltakene fra sentrale myndigheter og sentralbanker rekorder. Både i omfang og i hurtighet. Mange tiltak er langt på vei «open-ended», og myndighetene signaliserer at de vil gjøre alt som står i deres makt for å forhindre sammenbrudd i markedene.

Men vi må heller ikke glemme at en del aksjemarkeder var høyt priset før krisen, at handelskrig mellom USA og Kina satte sine spor for aktiviteten, og at industriproduksjonen var på vei ned. Det peket mot at det vil ta lengre tid før markedene bunner ut.

EURNOK ned

Tremåneders Libor for dollar steg i går med 11 basispunkter til 1,37 prosent, og påslaget – forskjellen mellom forventet overnattenrente for de neste tre månedene og Libor – steg til 129 basispunkter. Noe av grunnen kan være at Feds program for å kjøpe Commercial Papers (CP) ikke starter før i neste uke.

Det er også noen som har trukket fram at renten påvirkes av finansielt årsslutt for mange bedrifter i Japan. Ser vi fremover priser markedene inn en tydelig nedgang i påslagene fram til juni. Målt med tremåneders FRA i juni vil påslaget ha falt til 52 basispunkter. Fortsatt høyere enn normalt, men vesentlig ned fra i går. For øvrig falt tremånedersrenten for CP-er markert i går, noe som tyder på at de markedene fungerer bedre.

For øvrig har kronen hentet seg noe inn. Det har også ført til at en rekke fond ikke trenger å selge kroner, noe som forsterker oppgangen. EURNOK er ned 1,1 prosent fra i går morges.

Antall ledige steg med 3,283 millioner

I USA eksploderte antall førstegangsregistrerte til arbeidsledighetstrygd forrige uke. Antall ledige steg med 3,283 millioner, mot litt over 200.000 som har vært et vanlig nivå tidligere i år – altså 15 ganger så høyt nivå forrige uke. Det var ny rekord; den gamle var på 695.000.

Pennsylvania hadde både det høyeste nivået og den sterkeste oppgangen. Med et nivå på 379.000 var det mer enn i Ohio og California til sammen. Oppgangen reflekterer mengden av bedrifter og butikker som stengte dørene forrige uke. Uken før var det også en tydelig oppgang i antall førstegangssøkende, og gårsdagens rapport viste at det den uken var særlig stor økning innen tjenesteyting for flere av statene. Transport og overnatting var blant gjengangerne.

Flere bedrifter har måttet stenge eller vil stenge den nærmeste tiden, men økningen er neppe like stor. Dermed bør også antall førstegangssøkende avta, men nivået vil trolig holde seg høyt en stund til. Oppgangen i antall førstegangssøkende i USA er for øvrig temmelig godt i tråd med den oppgangen vi fikk i permitteringer i Norge.

Falt ikke i god jord

Forslaget om at EU skulle utstede «koronabonds» falt ikke i god jord i Tyskland. Mens den tyske forbundskansleren Angela Merkel var enig i den dystre vurderingen av situasjonen, var hun ifølge Bloomberg avvisende til å utstede EU-obligasjoner. Flere av EU-landene støtter forslag, herunder Frankrike, Italia og Spania, og med støtte fra ECB. Merkel advarte visstnok mot «urealistiske forventninger», men ønsker vel egentlig ikke at Tyskland skal stille som garantist i en slik operasjon. Hun fikk for øvrig støtte av den nederlandske statsministeren. Situasjonen ble diskutert på et seks timer langt telefonmøte i går. 

Den første ferske korona-indikatoren

I dag legger Opinion fram ForbrukerMeteret for mars. Undersøkelsen ble antakelig tatt opp i uke 11 og dels i forrige uke. ForbrukerMeteret er dermed en av de få ferske indikatorene som bør ha fanget opp utviklingen etter at alvoret rundt koronaviruset begynte å synke inn i større deler av befolkningen. Men også rentekuttet 13. mars kan ha fått noe betydning. I februar falt indeksen til -2,6, fra -1,9 i januar, og var dermed litt høyere enn gjennomsnittet for fjoråret. I februarundersøkelsen var det så godt som ingen som trodde på større fall i rentene.