Nytt skudd i handelskrigen kan ramme Europa betydelig

I helgen varslet Trump en ny toll på 25 prosent for stål og aluminium. Denne gangen rammes også land som sist ble unntatt fra økte satser. Den opprinnelige tollen ble innført i mars 2018, angivelig for å hindre urettferdig handel og beskytte USAs nasjonale sikkerhet. Mexico og Canada, som den gang var unntatt, er nå blant de største eksportørene av disse metallene til USA, mens Kina fremdeles er en betydelig aktør. Ifølge en analyse fra USTIC har tollinnføringen i 2018 gitt netto negative resultater: Selv om amerikansk produksjon økte noe, ble denne gevinsten mer enn oppveid av høyere kostnader for nedstrøms næringer.

Enda viktigere er Trumps kunngjøring om såkalte «reciprocal tariffs». Det betyr at USA planlegger å heve tollene for samtlige land som har høyere satser på amerikanske varer enn det USA selv praktiserer for ulike varegrupper. Mer konkrete detaljer skal etter planen komme denne uken, og ifølge Trump vil de tre i kraft nesten umiddelbart.

Med dette fyrer Trump av et nytt skudd i handelskrigen 2.0, noe som kan ramme Europa betydelig. EU ilegger for eksempel 10 prosent toll på amerikanske biler, mens USA kun tar 2,5 prosent på europeiske. Hvordan USA vil håndheve «reciprocal tariffs» er ennå uklart, og det er foreløpig usikkert om andre land vil måtte senke sine satser eller om USA vil justere opp sine egne.

Vi ser utslag av Trumps proteksjonistiske politikk på dollaren. Forrige uke var Canada og Mexico nær å bli rammet av 25 prosent toll, men fikk i siste liten 30 dagers utsettelse. Dollaren styrket kraftig da det så ut som tollen ville tre i kraft, før den reverserte da vi fikk høre at Trump ga disse landene utsettelsen. Nå har EURUSD kommet ned fra 1,04 til rundt 1,031. Tollen på kinesiske varer tredde imidlertid i kraft uten store markedsutslag, og i morgentimene stiger de kinesiske børsene.

Kinesiske produsentpriser fortsetter å falle. I januar var nedgangen på 2,3 prosent sammenlignet med året før, mens KPI-inflasjonen holdt seg på lave 0,5 prosent. I motsetning til mange vestlige økonomier sliter Kina med svak innenlandsk etterspørsel, grunnet høyere enn normal sparing i husholdningene og en nominell lønnsvekst som ligger vesentlig under trenden før pandemien. Samtidig holder vareproduksjonen seg solid; elektrisitetsforbruket i Kina økte for eksempel med over 6 prosent i fjor. Fallende produsent priser tyder på at Kina kan eksportere mer desinflasjon. Videre gir lav KPI PBOC betydelig rom for rentekutt, noe myndighetene allerede har signalisert.

Snart publiseres også de norske inflasjonstallene for januar. Etter en klar oppgang i svensk inflasjon (foreløpige tall), blir det ekstra interesse for utviklingen i prisveksten fremover. Nedgangen i vareprisene ser ut til å flate ut, mens veksten i tjenestepriser fortsatt holder seg høy på grunn av solid lønnsvekst. Vi forventer at den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) holder seg på 2,7 prosent å/å i januar, et nivå som fortsatt ligger godt over målet. Les Kyrres forhåndsomtale her.