Nytt steg på vei mot havvindutbygging

Her hjemme skal det satses på havvind. Regjeringen ønsker å bygge ut Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Det første området med flytende turbiner forankret i bunn, det andre området med bunnfaste installasjoner. Flytende havvind har klart høyere investerings- og driftskostnader enn bunnfaste turbiner, men begge er dyrere enn kjernekraft, ifølge NVEs kostnadsoversikt. Utbygging av Sørlige Nordsjø II deles i to faser. Ved utbyggingen av første fase, vil det kun legges kabler til Fastlands-Norge. For fase to skal NVE først utrede ulike nettløsninger og beslutningen om hybridkabler ble dermed utsatt. Utbyggingene gir ingen garanti for at norske kraftpriser blir lave. Det vil fortsatt være stor eksportkapasitet gjennom kablene til Tyskland, England og Nederland som vil kunne ta unna normalproduksjonen fra de nye havvindfeltene. Høye priser vil være gunstig for økonomien i prosjektene. Skulle prisene likevel bli lave, vil prosjektene kunne bli kraftig ulønnsomme. Regjeringen gav i går ingen rammer for hvor store subsidier den vil gå inn i prosjektene med.

Det ble en god dag på amerikanske børser i går der S&P 500 steg med nesten 1,5 prosent og Nasdaq med 2,1 prosent. 10-års amerikansk statsrente er lite endret fra i går morges. Det samme er tilfellet for EURUSD, mens kronen har svekket seg marginalt mot euro. Svenske kroner har styrket seg litt i forkant av dagens rentemøte.

NVE tror nå at den hydrologiske balanser er nesten tilbake til et normalt nivå etter den siste tids kraftige snøvær på Vestlandet. Fortsatt er vannstanden i reservoarene lavere enn normalt, men dette oppveies av mer snø enn vanlig. Men snøen må smelte før det blir kraft ut av det. Selv med snøsmelting er det ikke sikkert at norske kraftpriser vil falle særlig mye hvis kraftprisene holder seg høye i Europa. Denne uken har det franske energiselskapet Electricite de France annonsert vedlikehold i kjernekraftanleggene slik at produksjonen i år vil falle til sitt laveste nivå siden 1990. Tyskland vil legge ned sine siste kjernekraftverk i år, og tilgangen på gass i Europa er høyst usikker. Frankrike satser likevel tungt på kjernekraft for å målet om å bli karbonnøytrale i 2050, og President Macron vil i dag legge frem planer for bygging og opprustning av kjernekraften.

I dag legger EU-kommisjonen frem nye anslag for den økonomiske utviklingen. Vanligvis legger ikke markedene så stor vekt på disse anslagene, men er langt mer opptatt av hva ECS sier. Nå har det imidlertid skjedd mye på inflasjonsfronten siden ECB lagde anslag til desembermøtet. Nye anslag fra ECB vil bli lagt frem om akkurat en måned. Kommisjonens anslag kan derfor ses som et forvarsel om hva ECB vil komme med. Særlig interessant er dette i lys av at Bloomberg i går hevdet at et økende antall rådsmedlemmer i ECB har fått svekket tilliten til ECBs inflasjonsanslag. Den svekkede tilliten har bidratt til å styrke disse medlemmenes syn om at renten vil bli satt opp senere i år. I dag skal ECB-medlemmene Guindos, Villeroy og Lane ut å snakke, men disse har tidligere markert seg i favør av Lagardes gradvise tilnærming og ment at markedene priser inn for rask renteoppgang.

Det er flere viktige begivenheter på kalenderen i dag. Allerede klokken åtte legger Statistisk sentralbyrå frem tall for inflasjonen i januar. Vi venter at kjerneinflasjonen holder seg uendret på 1,8 prosent å/å, mens samlet inflasjon vil falle fra 5,3 prosent i desember til 4,0 prosent i januar, litt under konsenusanslaget. Usikkerheten i anslagene er imidlertid større enn normalt denne gangen. Det skyldes blant annet de store endringene i elektrisitetsprisene og at sesongmønsteret har blitt brutt de to siste årene. Også i USA legges konsumprisindeksen for januar frem. KPI-tallene er riktignok mindre viktig for Fed enn den såkalte PCE-inflasjonen, men gir likevel en viktig pekepinn på prisveksten i USA. Kjerneinflasjonen i desember var 5,5 prosent og konsensus venter at den vil stige til 5,9 prosent i januar. Vi holder en knapp på at den var litt lavere, 5,8 prosent.

I Sverige har Riksbanken hatt møte og vil i dag legge frem beslutninger og anslag. Som omtalt i gårsdagens morgenrapport, er spenningen knyttet til om og når sentralbanken vil indikere at rentene skal heves.