Nyvalg kan bli startskudd for økonomisk løft i Tyskland

I går gikk forbundskansler Olaf Scholtz (SDP) som ventet på et soleklart nederlag da han ba om tillit for sin regjering i Bundestag. Koalisjonsregjeringen krympet fra tre til to partier etter at Scholtz tidlig i november kastet finansministeren fra Fridemokratene (FDP), som ikke ville gi slipp på prinsippene om streng budsjettdisiplin.

Sosialdemokraten Scholtz mener, i likhet med De Grønne, at det er «på høy tid» å heve investeringene kraftig i energiomstilling, infrastruktur og forsvar, og avvikle den grunnlovsfestede «gjeldsbremsen» fra 2009. Han må forhandle med kristendemokratene (CDU/CSU), som ligger an til å bli hans neste koalisjonspartner. Meningsmålingene viser at sistnevnte har en oppslutning på 30 prosent, mot SDPs 17 prosent og De Grønnes 11 prosent. Kristendemokratene vil ikke avvikle bremsen, men innser behovet for investeringsløft og åpner for en reform av regelen som gir rom for økt pengebruk til vekstfremmende formål. FDP kan havne under sperregrensen, mens ytre-høyre-partiet AfD er uaktuell som regjeringspartner tross 20 prosents oppslutning.

I Frankfurt er ECBs Isabel Schnabel ikke umiddelbart enig med sin sjef om at dagens rente virker innstrammende på økonomien. I en tale i går argumenterte hun for at renten allerede nå kan være i et nøytralt territorium. Hun peker på kombinasjonen av et stort globalt investeringsbehov og et knappere tilbud av sparemidler som følge av den geopolitiske fragmentering (den akselererende nedgangen i utlendingers andel av amerikansk statsgjeld nevnes som et eksempel) som en årsak til at den nye rentenormalen trolig er høyere enn før.

Det er godt i tråd med våre anslag om at ECB nøyer seg med rentekutt på de to neste møtene før de lar innskuddsrenten ligge på 2,50 prosent. Lønnskostnadsveksten er fortsatt ikke forenelig med en konsumprisvekst på 2 prosent, i kombinasjon med den svake produktivitetsveksten. Førstnevnte klokket i går inn på 4,6 prosent år/år i tredje kvartal, ned fra oppreviderte 5,2 prosent kvartalet i forveien. ECB legger til grunn at lønnsveksten avtar til rundt 3 prosent neste år, samtidig som produktivitetsveksten tar seg opp. Vi tviler på denne gunstige cocktailen, og tror både lønnsvekst og inflasjon vil vise seg mer gjenstridig enn ønsket.

Et mye omtalt resesjonssignal ble svekket i går. Desemberutgaven av PMI-indeksen fra eurosonens tjenestesektor hentet inn nesten hele det uventede, markerte fallet fra november. Den er nå tilbake over 50-streken – en indikasjon på vekst i sektoren. Det henger bedre sammen med andre data som viser bedret kjøpekraft i husholdningene og høyere etterspørsel etter boliglån. Industri-PMI-en ble liggende nesten i ro, på 45,2, et nivå som indikerer fortsatt fallende aktivitet. Vareprodusentene sliter ikke bare med høyere energipriser enn USA og Kina, men også med en grunnleggende svak konkurranseevne etter å ha falt av i det teknologiske kappløpet.

I markedene er stemningen avventende i forkant av renteannonseringer fra USA, Storbritannia, Sverige og Norge. Børsutviklingen har vært blandet, med fall i Europa og oppgang i USA, og rentene er lite endret. EURNOK og USDNOK noteres til 11,72 og 11,16, henholdsvis ett og to øre høyere enn mandag morgen. Dagens viktigste nøkkeltall er detaljhandelsstatistikk fra USA, som ventes å vise en like solid vekst i november som i oktober. Vi får også nytt om amerikansk industriproduksjon, det britiske arbeidsmarkedet og stemningen i tyske bedrifter (Ifo-indeksen).