DNB Markets morgenrapport 25. mai:
Norsk forbrukertillit tok seg markert opp i andre i andre kvartal ifølge ferske tall fra Kantar som kom nå på morgenkvisten.
Norsk forbrukertillit tok seg markert opp i andre i andre kvartal ifølge ferske tall fra Kantar som kom nå på morgenkvisten. I første kvartal steg tillitsindeksen til 2,5 poeng (sesongjustert), som var en oppgang fra -3,0 i fjerde kvartal. Den månedlige indeksen fra ForbrukerMeteret har trukket markert opp i det siste og det var dermed ingen stor overraskelse at også den kvartalsvise indikatoren steg. Det er grunn til å tro at husholdningene først og fremst har blitt mer optimistiske som følge av den pågående vaksineringen. Det er spesielt bedre utsikter for landets økonomi som trekker opp. Nedgang i ledigheten, høyere oljepris og fortsatt lave renter er derfor antakelig også med på å understøtte optimismen.
Fredagens tall fra eurosonen viste at det ikke bare er her hjemme optimismen stiger. Foreløpige tall for forbrukertilliten steg mer enn antatt på forhånd i april. Som i Norge er det grunn til å tro at vaksinering og gjenåpning av økonomien bedrer stemningen. Gjenåpning speiles også i de foreløpige tallene for aktiviteten i tjenesteyting, der PMI steg langt mer enn en ventet til 55,1. (Tall over 50 indikerer ekspansjon.) Samme indikator for industrien var omtrent uendret på et svært høyt nivå (62,9). Industrien sliter med leveranser og melder om knapphet og økende priser på råvarer. Det ser imidlertid ikke ut til å være knapphet på arbeidskraft, slik man ser i USA.
I Storbritannia slår gjenåpningen nå kraftig ut i økt forbruk. Britisk detaljhandel steg langt mer enn ventet i april. Etter en sterk oppgang på 5,1 prosent i mars, var det ventet noe svakere vekst i april. Spådommene ble imidlertid gjort kraftig til skamme og detaljhandelen steg med hele 9,2 prosent. Salget av klær og sko steg med nesten 70 prosent. Den sterke veksten viser at både kjøpelysten og -evnen var til stede da økonomien ble åpnet opp. Også i Storbritannia har økonomien blitt kraftig stimulert gjennom pandemien, blant annet gjennom å sikre husholdningene 80 prosent lønn selv om de mistet jobben. Arbeidsledigheten har dessuten økt mye mindre enn fryktet.
Aksjemarkedene avsluttet forrige uke sterkt, etter en mer rufsete start på uka. Her hjemme steg Oslo Børs med 1,8 prosent til ny all-time-high på fredag. Amerikanske børser hentet inn mye av det tapte mot slutten av uken, og startet denne uken med oppgang. S&P500 steg 1,0 prosent i går, og Nasdaq var opp 1,4 prosent. I Europa var Stoxx600 tilnærmet uendret i går, mens de asiatiske børsene stiger i dag. US Treasury gjennomfører tre auksjoner denne uken (av 2, 5 og 7-års papirer), og det blir spennende å se om interessen har svekket seg etter oppgangen i inflasjonen. I så fall kan det være duket for videre renteoppgang. I går trakk de lange rentene litt ned og Feds Bostic sa at han ikke ventet at den høye inflasjonen ville bli varig.
Den gode stemningen i aksjemarkedet kunne ikke forhindre at kronen fortsatt å svekke seg mot euro og dollar inn mot langhelgen. EURNOK handles nå rundt 10,20, mens USDNOK ligger rundt 8,38 etter å ha blitt handlet enda noe svakere på fredag. Kronen har antakelig blitt tynget av tegn til lavere oljepris, noe som skyldes at markedet forventer at Iransk olje kan komme tilbake til markedet. Nå har Iran forlenget FNs inspeksjonsavtale med én måned, som kan indikere at det vil ta tid før en eventuell ny atomavtale kommer på plass. Over helgen har prisen på Brent trukket opp til 68,6 dollar fatet. Kinesiske myndigheter forsøker på sin side å dempe råvareprisene gjennom forbud mot spekulasjon og ved å forsøke å hindre monopoltendenser.
Det kommer enkelte sentrale nøkkeltall utover uken, også her hjemme. I dag startet meklingen i lønnsoppgjøret i offentlig sektor her hjemme, med frist midnatt onsdag. Fra Tyskland kommer den sentrale ifo-indeksen, mens vi får nyboligsalg og forbrukertillit fra USA. Amerikansk BNP for første kvartal (revidert) og ordre for varige goder kommer på torsdag. Fredag publiseres inflasjonen i USA for april, målt ved PCE-deflatoren. Det er ventet prisene utenom mat og energi vil stige i takt med KPI-indeksen og komme opp i en årsvekst på 2,9 prosent. Svensk BNP slippes også fredag, og det samme gjøre norsk detaljomsetning for april og detaljomsetningen for mai. Det ventes forbruket avtok litt i april og at ledigheten trakk klart ned i april (som indikert av uketallene fra NAV).
Etter en blandet men relativt udramatisk utvikling i det amerikanske aksjemarkedene på fredag trakk i går alle de tre hovedindeksene igjen i samme retning. Oppgangen ble i første rekke drevet av at flere sentralbankrepresentanter gjentok at de både ser inflasjonspresset som midlertidig og at de heller ikke har planer om å diskutere en nedtrapping av obligasjonskjøpene på flere måneder. Dow endte mandagen opp 0.5%, S&P500 var opp 1% og Nasdaq stengte opp 1.4%. Volumet på de tre hovedindeksene kom inn på moderate 70-76% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Renten på den amerikanske tiåringen ligger i morgentimene i dag på 1.60%, hvilket er ned 3 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet på fredag. VIX-indeksen stengte i går på 18.4 punkter, ned 8.2% fra nivået ved stengetid i Oslo på fredag.
Feds tilsynelatende avslappede forhold til både de mer langvarige inflasjonsutsiktene og en eventuell reversering av løpende stimuleringstiltakene bidrar også til å løfte de asiatiske markedene ved åpningen av ukens handel. På tross av oljeprisoppgangen ser bildet imidlertid litt nyansert ut i Kina, med noe press på råvaresektorene veid opp av oppgang for mer forbrukerrelaterte sektorer. De viktigste kinesiske indeksene er i øyeblikket opp inntil 2.2%, mens Nikkei i Japan kort før stengetid er opp 0.6%. Med inflasjonsbekymringer skjøvet litt i bakgrunnen vil interessen i dag på nøkkeltallssiden kunne være rettet mot de forskjellige tillitsindikatorene som legges fram både i Norge, EU og etter hvert i USA. Fokuset på inflasjonsutsiktene kan imidlertid komme tilbake i forbindelse med oppdaterte prisindekser fra USA mot slutten av uken. Innen den tid vil vi også ha fått oppdaterte detaljhandelstall fra de nordiske markedene.
I oljemarkedet har signalene om at atomforhandlingene med Iran kan ta noe mer tid enn markedsaktørene forrige uke forventet løftet oljeprisene ved innledningen av uken og WTI-prisen i USA var i går opp USD 2.18 pr. fat til USD 65.93 pr. fat. Prisen ligger i morgentimene på USD 66.11 pr. fat. Det innebærer samtidig en oppgang på USD 2.65 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet på fredag. I samme periode er Brent-prisen opp med USD 2.23 pr. fat og ligger før åpning i dag på USD 68.62 pr. fat. Riggaktiviteten i USA ble fredag rapportert å være opp med 4 enheter, men uten at dette i hvert fall i første omgang ser ut til å legge noen demper på oljeprisutviklingen. Både amerikanske lagertall og ytterligere en runde med oppdaterte riggtall vil i løpet av denne uken kunne påvirke markedets forventninger til neste ukes OPEC-møte.
Vi har etter Q1-rapporten fra Flex LNG justert EBITDA-estimatene for 2021 og 2022 henholdsvis ned 2% og opp 2%. Tilsvarende estimat for 2023 er uendret. En bekreftet kontrakt for ytterligere et fartøy innebærer at rundt 50% av flåten er sikret på faste avtaler for de neste +3 årene. Etter vårt syn gjør dette at selskapet vil kunne fokusere på direkteavkastningen til aksjonærene fremover og vi estimerer en utbetaling på 75% av justert EPS for perioden 2021-2023. For 2021 venter vi et utbytte på USD 1.49 pr. aksje, stigende til USD 2.22 pr. aksje i 2022 og USD 2.76 pr. aksje for 2023. Kursen stengte fredag på NOK 116 pr. aksje og vi gjentar en kjøpsanbefaling med et kursmål oppjustert fra NOK 131 til NOK 142 pr. aksje.