Økt oljepengebruk kan bidra til å få kompromisser på plass

Meningsmålingene traff godt: Jonas Gahr Støres Arbeiderpartiregjering blir sittende. Ap, SV, Rødt, MDG og Senterpartiet sikret 87 seter til den rødgrønne siden. Den blå siden, der FrP gjorde et brakvalg – på bekostning av Høyre, endte opp med 82 seter. Om en måned legger Ap fram sitt forslag til statsbudsjett for neste år, og deretter starter krevende forhandlinger i Stortinget. Ap har lovet å ikke øke det samlede skattenivået for bedrifter og privatpersoner. SV og Rødt har på sin side gått til valg på økte velferdsgoder, finansiert av høyere skatter, mens Sp, som fortsatt ligger i en vippeposisjon mellom fløyene, vil ha skattekutt. Økt oljepengebruk vil nok bli en del av løsningen for å få kompromisser i havn. Vi venter at finanspolitikken vil bidra med stimulanser i norsk økonomi også i de nærmeste årene.

I går kveld tapte Frankrikes statsminister François Bayrou, som forventet, tillitsvotumet i nasjonalforsamlingen. Hans upopulære budsjett, som innebar kutt på 44 milliarder euro, ble nedstemt med 364 mot 194 stemmer. I dag leverer Bayrou, som har stått ved roret i ni måneder, sin formelle oppsigelse til president Macron. Sistnevnte må for tredje gang på ett år finne en statsminister som blir godtatt av et sterkt splittet parlament, for å få gjennom et budsjett før året er omme. Macron har så langt avvist nyvalg som en vei ut av den kaotiske politiske situasjonen.

Fransk regjeringskrise til tross: Det er dollaren som har vært taperen i valutamarkedet det siste døgnet. EURUSD har steget med 0,5 prosent til 1,1769, mens USDNOK har trukket så vidt under titallet, til 9,99. Uken startet for øvrig med børsoppgang både i USA og Europa.

Det er nå liten tvil om at Fed kommer til å kutte renten i september, og diskusjonen har dreid seg mot størrelsen på rentekuttet. Blir det en ordinær «kvarting», eller vil sentralbanken kutte med et halvt prosentpoeng? Markedet priser i øyeblikket inn 13 prosent sannsynlighet for det sistnevnte. Et argument for det er at sysselsettingstallene som var tilgjengelige da Fed lot være å kutte renten i juli, med ni mot to stemmer, har blitt markert nedrevidert i ettertid. Dersom komiteen ønsker å «ta igjen det tapte» i lys av denne informasjonen, kan de velge å levere et større kutt nå. Vi tviler på at det vil skje. Et «jumbokutt» blir neppe oppfattet som passende av mange medlemmer i komiteen, som selv etter de nevnte nedrevideringene har uttrykt at inflasjonsrisikoen framstår som vel så bekymringsfull som arbeidsmarkedsrisikoen.

Merk at vi i vårt anslag om et «normalt» kutt om en drøy uke har tatt høyde for en betydelig videre nedrevidering av amerikanske sysselsettingstall klokken 16 i dag. På Jackson Hole-konferansen i august advarte sentralbanksjef Powell om at Bureau of Labour Statistics’ (BLS) rutinemessige referanserevisjon trolig vil gå i den retning. Analytikeranslag på den samlede nedjusteringen over tolvmånedersperioden fram til mars 2025 varierer fra 400 000 til én million. Til sammenligning endte tilsvarende revisjon i fjor med en nedjustering på 818 000 i sysselsettingsnivået i tolvmånedersperioden fram til mars 2024.

Vi tror Fed også vil kutte i oktober og desember, slik at den øvre delen av styringsintervallet ligger på 3,75 prosent ved årsslutt – trekvart prosentpoeng høyere enn nivået medianmedlemmet i komiteen anser som nøytralt. Der tror vi, i motsetning til markedet, at renten blir liggende en god stund. Med en kombinasjon av bedre sysselsettingstall, som følge av at bedriftene har fått summet seg etter berg-og-dal-banen i oppstarten av Trumps periode, og en markant inflasjonsoppgang, vil det framstå som fornuftig risikostyring å holde et visst trykk på bremsepedalen.