Økt opplåning versus høyere lange renter

På onsdag la EU-kommisjonen frem et første budsjettforslag for 7-årsperioden fra 2028-34. Budsjettforslaget på 2000 milliarder euro er hele 65 prosent høyere enn i inneværende periode, og avslører store ambisjoner om tettere finanspolitisk integrasjon. Dels skal overføringene til de fattigere regionene økes, dels skal landene med grense til Hviterussland og Russland støttes med midler til økt sikkerhet og dels skal hvert enkeltland gis større frihet til å disponere over tildelte midler. 

Allerede i behandlingen internt i kommisjonen møtte forslaget motstand, siden kun en engere krets hadde fått innsikt i arbeidet. Samtidig tok det ikke mer enn to timer for tyskerne å avvise forslaget, og andre land har uttrykt sterk misnøye. Kommisjonsleder von der Leyen hevder at de nasjonale bidragene ikke vil øke, til tross for et langt større budsjett, kommisjonen planlegger med at egne midler og økte skatter ilagt av kommisjonen skal bidra til å finansiere det hele. Kritikken går ikke bare på budsjettprosessen, men like mye den kraftige veksten i pengebruken i en periode der mange av landene står overfor store offentlige investeringer, enten det er til forsvar, energiomstilling, produktivtetstiltak eller annet. 

Bakteppet sier noe om utfordringene. I takt med økte offentlige investeringsplaner, har lange statsrenter trukket opp i mange land, også europeiske. Renten på franske statsobligasjoner med 30 års løpetid har steget til 4,20 prosent, det høyeste nivået siden eurokrisen i 2011 (som jo var en statsgjeldskrise forårsaket av høyt låneopptak), mens tyske statsrenter med samme løpetid nærmer seg nivåene fra 2011. Det er nemlig ikke bare i USA at bekymringen for bærekraften i statsfinansene øker i takt med økende budsjettunderskudd. Samtidig er ECB i en fase der man kutter styringsrentene, og dermed har rentekurven i de europeiske landene blitt brattere (større forskjell mellom lange og korte renter). Som Bloomberg-kommenator Marcus Ashworth skriver; “Europe either needs to spend less or borrow shorter — preferably both”. Ingen enkle løsninger, der altså. For det er opplagt et investeringsbehov. Og skulle man velge å heller utstede statsgjeld med kortere løpetider vil det ikke bare bidra til høyere refinansieringsrisiko, men også løfte korte renter og gjøre gjennomslaget at den ekspansive pengepolitikken mindre. 

Det ble en solid børsdag i både Europa og USA i går, men oppgang i de fleste indeksene på 0,5-1,5 prosent. Oppgangen kom etter solide resultater fra flere selskaper og amerikanske detaljomsetningstall som steg 0,6 prosent fra mai til juni etter to svake måneder. Selv om tallene var sterke, skyldes deler av oppgangen økte priser, og justert for dette har forbruksutviklingen i USA vært svak i andre kvartal. For Oslo Børs ble det en svakere dag, med sideveis bevegelse, etter at flere selskaper meldte om svakere resultater og/eller utsikter. 

Kronen har svekket seg gjennom uken, og EURNOK handler nå nær 11.94, over 4 prosent høyere enn for en måned siden. Den første delen av denne svekkelsen må nok tilskrives det noe overraskende rentekuttet fra Norges Bank og fallet i oljeprisen etter at konflikten mellom Iran og Israel deeskalerte i slutten av juni. Så har kronen svekket seg videre gjennom denne uken. Denne bevegelsen kommer i kjølvannet av en bred dollarstyrking, der vi også har sett andre mer risikosensitive valutaer som svenske kroner, new zealandske og australske dollar svekke seg noe.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.