DNB Markets morgenrapport 2. desember:

Økt risiko for at høy inflasjon varer lengre

Bekymringer om at høy og bred prisvekst vil bite seg fast.

INFLASJON: Økende bekymringer om at høy og bred prisvekst vil bite seg fast. Foto: NTB
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 02. des. 2021
Artikkelen er flere år gammel

Trolig vil Fed dermed raske på med nedtrappingen av verdipapirkjøpene. Bekymringene om at høy og bred prisvekst vil bite seg fast, gjennom stramhet i arbeidsmarkedet, tilhørende lønnsoppgang, og økte forventninger, er nok noe som har bidratt til den noe mer haukaktige tonen fra Powell. Når Powell forteller at Fed vil vurdere om verdipapirkjøpene skal avvikles noen måneder tidligere enn det de har indikert før, så betyr det også at den første rentehevingen kan fremskyndes. Vi tror nå at en heving på 25 bps i juni 2022 er det sannsynlige utfallet. Også markedet har priset inn høyere sannsynlighet for en tidligere renteheving, enn ved starten av denne uken. Les gjerne Knut sin kommentar her.
 
Beige Book viser at flaskehalsene har bidratt mye til prispress. Oppgangen in prisene har vært bred og godt spredt. Økte priser på innsatsvarer, sterk etterspørsel sammen med utfordringer med logistikken, har bidratt til dette. Samtidig meldes det om noe bedring i tilgangen på halvlederbrikker og enkelte stålprodukter, noe som har gjort at prispresset har avtatt noe. I all hovedsak har etterspørselen holdt seg sterk nok, til at prisene kunne settes opp. Nesten alle distriktene melder om solid lønnsvekst. Samtidig er det bekymringsverdig at knapphet på arbeidskraft særlig i bransjene som bygg og anlegg og tjenestesektoren, satte en demper for den økonomiske aktiviteten.
 
PMI-indeksene signaliserer om fortsatt utfordringer med flaskehalser. DNBs industri-PMI for Norge viste at leveransetidene steg. Og selv om delindeksen for innsatspriser trakk seg noe tilbake, så er de godt over 50 – noe som tyder på at flere selskap melder om høye innsatspriser. Den amerikanske ISM-en steg også, som forventet. Underindeksene for leveransetider og innsatspriser trakk seg tilbake fra svært høye nivåer, men holdt seg langt over 50. Oppgangen i underindeksen for produksjonen, nye ordre, og sysselsetting bedret seg dermed en god del. Samtidig overrasket Markit industri-PMI for Kina positivt, ettersom produksjonen tok seg opp i november. Riktignok skal vi være varsomme med å lese for mye fra PMI, men inntrykket er at flaskehalsene og prispresset på innsatsvarer fremdeles er tydelige utfordringer for industrien, selv med tegn til noe bedring.
 
OECD varsler også om inflasjonsrisiko og sprikende økonomisk innhenting. I de nye økonomiske utsiktene anslås det at de rike landene samlet sett vil ha hentet inn det tapte, og kommet seg tilbake på nivået trendvekst ville tilsi, innen utgangen av 2022. Global BNP ventes å vokse med 4.5 prosent i 2022. Samtidig er utsiktene veldig sprikende for de ulike landene, og sentralbankene overfor svært sprikende situasjoner. Mens Fed nå må vurdere hvordan de skal håndtere den høye inflasjonen, så har den kinesiske sentralbanken gitt nye duete signaler de siste ukene, gitt uroen i boligmarkedet og antydninger til svakere vekstbidrag. Andre sentralbanker i fremvoksende markeder har jo allerede hevet styringsrentene til over nivået fra før pandemien inntraff, som en respons på prisoppgangen.   
 
Omnikron-varianten gir mer usikkerhet. USA kunne i går melde om sitt første bekreftede tilfelle. På den ene siden, kan nye tilbudsside-restriksjoner forverre de eksisterende flaskehalsene, noe som gir mer prispress. På den andre siden, kan de også redusere økonomisk aktivitet og bidra til å redusere etterspørselen. For fremvoksende økonomier, der vaksinasjonsdekningen fremdeles er lav, er risikoen større. Den er i alle fall annerledes enn for rike land, der usikkerheten dreier seg om vaksinene beskytter godt nok mot de verste sykdomsforløpene. Enn så lenge virker det som vi vet for lite enda om dette. Selv om Verdens helseorganisasjon i går meldte om at vaksinene trolig vil kunne gi beskyttelse mot alvorlig sykdom, så har f.eks. Modernas sjef vært mer nøktern i uttalelsene.
 
Børsuroen fortsetter. Mens børsene i Europa endte dagen i grønt, og dermed hentet inn en del av nedgangen hittil i uken, snudde de amerikanske børsene tydelig ned i går. S&P 500 falt 1.2 prosent mens VIX-indeksen hoppet opp over 31 igjen. Etter en midlertidig oppgang til over 72 dollar fatet, snudde oljeprisen (Brent) og handler nå rundt 69 dollar fatet, før OPEC+ møtet senere denne uken. Kronen svekket seg også gjennom kvelden, og EURNOK handles nå over 10,28.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Etter tirsdagens nedjustering på inflasjonsutsiktene og pandemibekymringen var det for en vending opp i det amerikanske aksjemarkedet i første omgang i går tilstrekkelig med støtte fra blant annet en ISM-indeks og globale innkjøpssjefsindekser på linje med forventningene. Bekreftelsen av den nye virusvarianten fra Sør-Afrika på en pasient i California snudde imidlertid stemningen og Dow var ved stengetid ned 1.3 %. S&P500 endte ned 1.2 % og Nasdaq sluttet ned 1.8 %. Volumet på de tre hovedindeksene falt tilbake på 125-135% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. I rentemarkedet har avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene i dag kommet ned på 1.44 %, hvilket er ned 5 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.             
I Asia viser markedene en blandet utvikling i morgentimene og Nikkei-indeksen ligger kort før stengetid ned med 0.3 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig opp inntil 0.4 %. Nyhetene knyttet til pandemien gir sammen med meldinger om at Apple skal ha informert leverandørene om en svakere etterspørselsutvikling og nye kinesiske reguleringer av teknologisektoren usikkerhet blant investorene. I tillegg til at vi for Eurosonen i formiddag ser ut til å kunne få nye rekordhøye tall for kostnadsveksten i oktober kommer det i ettermiddag ytterligere tall for arbeidsmarkedsutviklingen i USA. Den europeiske produsentprisveksten ble for september målt til å ligge på 16 % år/år, og er for oktober ventet å ha steget til en takt på 19 % år/år. Begge de to siste målingene vil da eventuelt, og med god margin, reflektere de høyeste nivåene på minst førti år.

I påvente av kommunikasjonen fra dagens OPEC-møte bekreftet i går de amerikanske lagertallene et trekk på råoljebeholdningene på rundt 1 mill. fat for forrige uke. Sammen med mulighetene for en mer forsinket opptrapping av eksporten fra OPEC var dette likevel ikke nok til å kompensere helt for etterspørselsrisikoen forbundet med en mulig ny runde med pandemitiltak. WTI-prisen i USA var ned med USD 0.58 pr. fat til USD 65.69 pr. fat. Prisen har i morgentimene i dag kommet opp igjen på USD 66.45 pr. fat. Brent-prisen ligger før åpning på USD 69.77 pr. fat og er dermed ned USD 1.67 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. 

Nykode Therapeutics hovedaktivitet er utvikling av vaksiner for bruk mot kreft og mot smittsomme sykdommer. Innen kreft arbeider selskapet med vaksine som i hvert enkelt tilfelle skal kunne utvikle antistoffer basert på individualiserte data fra pasientens egne mutasjoner og samtidig med vaksine som mer generelt skal kunne benyttes mot kreft hos en bredere risikoutsatt pasientpopulasjon. Innen behandling av smittsomme sykdommer arbeider selskapet med utvikling av andre- og tredjegenerasjons vaksiner mot covid-19. De kliniske studiene har så langt vist lovende resultater og avtalene med blant annet Genentech og Regeneron styrker den finansielle gjennomføringsevnen og verifiserer etter vårt syn i tillegg det arbeidet som er gjort og de resultatene som allerede er blitt oppnådd. Vi har tatt opp dekning på Nykode Therapeutics, tidligere Vaccibody, med en kjøpsanbefaling og et kursmål på NOK 102 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 76.20 pr. aksje.